Skolens verdigrunnlag er sentral i trafikkopplæringen. Menneskelig ansvarlighet og evnen til å ta gode og etiske valg er en sentral del av opplæringen i skolen. Dette er viktig for å stimulere til både etisk bevissthet og kritisk tenkning.
Trafikkopplæring og skolens verdigrunnlag i overordnet del
Å lære å tenke etisk, å kunne reflektere over etiske problemstillinger og å utvikle evnen til å ta kloke valg, står sentralt i trafikkopplæringen. I skolen kan man særlig på ungdomstrinnet og i videregående gi elevene oppgaver som omhandler trafikk. Slike oppgaver kan omfatte refleksjon over etiske problemstillinger i ulike trafikale situasjoner. Målet er at elevene utvikler god dømmekraft i alle trafikksituasjoner de befinner seg i.
«Kritisk tenkning og etisk bevissthet er både en forutsetning for og en del av det å lære i mange ulike sammenhenger, og bidrar til at elevene utvikler god dømmekraft» (fra overordnet del).
Utgangspunktet for trafikkopplæring er ganske enkelt – menneskets ukrenkelige og unike verdi. Derfor tar trafikkopplæringen utgangspunkt i menneskerettighetene, og i verdiene som kommer frem i overordnet del. Det betyr at skade på materiell, kostnader og andre problemstillinger knyttet til trafikk er underordnet og uvesentlig sett opp mot menneskets eksistens og verdi, noe som må overstyre alle andre vurderinger.
Vi tar mange valg i trafikken som ikke er forenlig med at menneskets verdi er ukrenkelig. Skolen har en viktig oppgave i å formidle menneskets verdi til alle elever. Gjennom overordnet del og gjennom læreplaner i fagene gis det føringer for dette.
Den overordnede delen av læreplanverket beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole.
I overordnet del står det blant annet at opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle egne evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og i skolehverdagen. Et bredt spekter av aktivitet, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.
Trafikkfaglig relevans i de ulike fagene
Under her finner du relevant trafikkfaglig innhold i de ulike læreplaner for fag.
Kroppsøving
Faget skal motivere elevene til å holde ved like en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil etter avsluttet skolegang og i framtidig arbeidsliv.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Kroppsøving skal bidra til å gi elevene mulighet til å praktisere og reflektere over samspill, medvirkning, likestilling og likeverd på ulike måter.
Bevegelseskultur i form av lek, friluftsliv, dans, svømming, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter er en del av den felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Kroppsøving tar vare på tradisjonell bevegelsesaktivitet i samfunnet, men stimulerer også til eksperimentering og kreativ utfoldelse i alternative bevegelsesformer.
Uteaktivitet og naturferdsel gir grunnlag for naturglede, respekt for naturen og miljøbevissthet.
I overordnet del står det blant annet at opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle egne evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og i skolehverdagen. Et bredt spekter av aktivitet, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.
Bevegelse og kroppslig læring
Kroppsøving gir rom for kroppslig læring gjennom lek og øving i friluftsliv, dans, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter. Kroppslig læring handler om allsidig motorisk læring, utvikling av kroppsbevissthet og stimulering til bevegelsesglede.
Uteaktiviteter og naturferdsel
Elevene skal bruke nærområdet og utforske naturen gjennom varierte uteaktiviteter under vekslende årstider. Naturopplevelser og trygg og bærekraftig ferdsel er sentralt.
Folkehelse og livsmestring
Elevene skal også lære å forvalte helse som ressurs på en måte som gagner den enkelte, og lære å ta valg som er gode for egen og andres helse gjennom livet.
Bærekraftig utvikling
I kroppsøving handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om naturopplevelser med vekt på trygg og bærekraftig ferdsel. Faget skal medvirke til forståelse for at valgene den enkelte gjør, har betydning og konsekvenser for bærekraftig utvikling og vern av livet på jorda både lokalt, regionalt og globalt.
Kompetansemålene fra kroppsøvingsplanen som er spesielt relevante for sykling
2. TRINN
- Øve på trygg ferdsel i trafikken
4. TRINN
- Forstå og følgje reglar i trafikken
7. TRINN
- Utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar
- Øve på samansette bevegelsar, åleine og saman med andre
- Gjennomføre aktivitetar ut frå eigne interesser og føresetnader i dans, friluftsliv, idrettsaktivitetar og andre bevegelsesaktivitetar
- Vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn
Samfunnsfag
Samfunnsfaget skal bidra til engasjement, kritisk tenking, skaparglede og utforskartrong og byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt.
Identitetsutvikling og fellesskap
Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre.
Faget skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere.
2. TRINN
- utvikle og presentere samfunnsfaglege spørsmål
- Utforske og gi døme på korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis påverknadene kjem til syne i nærmiljøet
7. TRINN
- gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
10. TRINN
- utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
- beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sIkt
KRLE
KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.
Etisk refleksjon
Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet.
Å kunne ta andres perspektiv
Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller.
Folkehelse og livsmestring
I KRLE handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar.
Demokrati og medborgerskap
Her handler det tverraglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal delta i etisk refleksjon og få øvelse i å innta ulike perspektiver.
4. TRINN
- identifisere og reflektere over etiske spørsmål
- sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
- samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
7. TRINN
- samtale om og formidle etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien
- Utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
10. TRINN
- Utforske etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien og anvende ideene til å drøfteaktuelle etiske spørsmål
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon
- identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
Naturfag
Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse.
Energi og materie
Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.
Kropp og helse
Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.
Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.
2. TRINN
- utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
4. TRINN
- Utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi
- samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
- Utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi
- samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
7. TRINN
- lese og forstå faremerking og reflektere over hensikten med disse
Matematikk
Kritisk tenking i matematikk omfattar kritisk vurdering av resonnement og argument og kan ruste elevane til å gjere eigne val og ta stilling til viktige spørsmål i sitt eige liv og i samfunnet.
Elevane skal utforme eigne resonnement både for å forstå og for å løyse problem. Argumentasjon i matematikk handlar om at elevane grunngir framgangsmåtar, resonnement og løysingar og beviser at dei er gyldige.
Gjennom faget skal elevane få utvikle forståing for teknologi, statistikk og matematiske representasjonar og modellar som kan hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval.
2. TRINN
- lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel
5. TRINN
- formulere og løyse problem frå eigen kvardag som har med tid å gjere
Kunst og håndverk
Faget skal forberede elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav om innovasjon, praktiske ferdigheter og evne til å gjøre estetiske og etiske valg. Samarbeid med lokal kultur- og næringsliv skal bidra til å knytte elevenes skapende arbeid til aktuelle problemstillinger.
Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner.
7. TRINN
- analysere visuelle virkemidler i ulike medier og belyse et aktuelt tema gjennom foto eller infografikk
10. TRINN
- lage skisser til fornyelse av lokale omgivelser og modellere arkitektoniske løsninger som ivaretar ulike behov og interesser