Vurdering
Det er samme krav til underveisvurdering av valgfagene som de andre fagene i grunnopplæringen. Likevel skiller standpunktvurdering og sluttvurdering seg ut siden 8.-10. trinnselever skal vurderes likt og at det ikke er krav til faglige progresjon i faget fra 8.-10. trinn. Har elever samme faget flere år er det derimot viktig med variasjon.
Vurderingsaktiviteter
Muntlige vurderingsformer |
Skriftlige vurderingsformer |
Muntlig-praktiske vurderingsformer |
| Paneldebatt Lærer vurderer den enkelte elev i forumet. Her får eleven vist sin kompetanse gjennom å diskutere, drøfte og argumentere. Formen krever øving i argumentasjon og muntlig presentasjon. Er spesielt nyttig i vurdering av aktuelle samfunnstemaer der elevene kan argumentere og ta stilling til en sak eller et tema. |
Prøver Prøver måler ikke nødvendigvis hele kompetansen til eleven, og må kanskje suppleres med annen informasjon. Gjennomføres gjerne over en-to timer i klasserommet. For å være god, bør prøvene i størst mulig grad avdekke elevens brede kompetanse. |
Modellering og forklaring Eleven viser sin kompetanse gjennom å eksemplifisere og forklare gjennom modellering. Eleven får anvende sin kunnskap og ferdigheter gjennom en praktisk tilnærming. |
| Presentasjon Presentasjon kan være individuell eller i grupper. Eleven får vist sin kompetanse gjennom faglig presentasjon, men også gjennom eventuell samhandling med andre elever i grupper. |
Mappeinnlevering Å skrive underveis i arbeidsprosessen kan være en måte å dokumentere egen læring på. På slutten av læringsperioden kan dette leveres til lærer/lærerne. De siste arbeidene kan være en oppsummering av det eleven har lært, og sin egen forståelse. |
Produkt med presentasjon Eleven viser sin kompetanse gjennom både å vise og forklare gjennom et utviklet produkt. Det kan også være at produktet utvikles med forklaring mens man vurderes. |
| Samtale Eleven får vist sin kompetanse gjennom samtale med lærer, eller i samtale med medelever. Samtalen kan drives av lærer eller elev, men eleven bør styre hva samtalen bør handle om og åpne for at alt eleven ønsker å formidle kommer frem. |
Skriveøkter Lengre skriveøkter der elevene etter en periode får vist sin kompetanse kan være måte å la elevene få en fri tilnærming til hvordan de vil vise det på. Dette må øves på da det skiller seg fra skriftlige prøver med konkrete spørsmål. Her kan oppgaven være: Reflekter over det vi har jobbet med om temaet og beskriv det du har lært og din egen kompetanse om temaet. |
Produkt Eleven viser sin kompetanse gjennom et konkret produkt/produkter som vises eller leveres inn og vurderes. Typisk brukt i kunst og håndverk. Bør oftest komme med elevens refleksjon som står til produktet. |
Bruk kun høy måloppnåelse!
Utvikling av kriterier og kjennetegn på måloppnåelse er en viktig del av læringsarbeidet. Det skal ikke være hemmelig hva elevene skal lære, eller hvordan lærer forstår innholdet i kompetansemålene. Snarere tvert imot er dette et arbeid elevene bør være med på.
Presenter kompetansemålene og annet stoff fra læreplanverket (fra overordnet del og teksten om faget), og la elevene komme med sine synspunkt på hva som kan ligge i disse og hva de skal lære.
Kriterier – kan forstås som retningslinjer eller instrukser for en innlevering eller en oppgaver, for eksempel «teksten skal være på 3 sider.»
Kriterier er derfor mer instrumentelt og instruktivt, og i mange tilfeller er det ikke relevant å utarbeide kriterier. Kriterier gir i utgangspunktet ikke retningslinjer for ulik grad av kvalitativ oppnåelse av kompetansemålene.
Kjennetegn på måloppnåelse – utledes direkte fra kompetansemålene og beskriver kvaliteten på det elevene vurderes etter. Dette er det viktig å utarbeide og at elevene er kjent med. Eks. «eleven kan diskutere for og imot inngående, og kan relatere det andre elever uttrykker i sin egen refleksjon.»
Ikke bruk nivåbeskrivelsene middels og lav (M – L)
Bruk av nivåbeskrivelser er ikke en god måte å beskrive elevenes kompetanse og forskjellen mellom nivåene på. Forskning viser også at å stadig å bli vurdert til middels eller lav er demotiverende. Vi anbefaler derfor kun å bruke beskrivelse av nivået HØY, som beskriver kjennetegn på den kvaliteten alle elevene skal jobbe mot å nå. Elevene vil i ulik grad oppnå dette, og det bør derfor utvikles ulike kjennetegn på læringsprosessen på veien dit.
Vurderingsskjema
Det er viktig å sammen med elevene diskutere hvordan dere forstår læreplanens innhold og hvordan kompetansemålene skal vurderes. La elevene være med å lage kjennetegn på måloppnåelse, drive aktiv egenvurdering og medelevvurdering. Å utarbeide vurderingsskjemaer er en måte å aktivt samarbeide med elevene om hva de blir vurdert i, og hvordan.
Hensikten er å gjøre læring og forventninger synlig til hvilke mål elevene skal nå. Ved å markere delmål og ferdige mål elevene har oppnådd underveis er det synlig både for eleven, lærerne og de foresatte om hva elevene mestrer og hva som må jobbes videre med.
Ved å følge lenken under kommer du til et eksempel på vurderingsskjema som utgangspunkt for en opplæringsøkt eller periode.
