På Trafikksikkerhetskonferansen 2022 vil du møte et bredt panel av foredragsholdere med kompetanse og innsikt i det som angår førerretten. Her vil du kunne lese litt mer om et knippe av dem som kommer til konferansen for å dele kunnskap og refleksjoner.
Time hos fastlegen!
– Det er veldig mange som ikke er klar over at de ikke oppfyller kravet til førerrett. Det å ta opp dette temaet med pasienten er vanskelig, og det gjør jo at vi ofte kvier oss. Denne tematikken og samtalen kan rett og slett være ganske ødeleggende for et lege-pasientforhold, sier Kaveh Rashidi, fastlege og forfatter.
Kaveh Rashidi skal holde innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen 2022, og han kommer til å snakke om:
- Fordelene med obligatorisk aldersbestemt helseattest
- Konsekvensene ved å fjerne denne helseattesten
- Utfordringer med pasientsamtalen i dag og hvordan denne påvirkes hvis helseattesten fjernes
– Ved å fjerne en obligatorisk helseattest vil flere mennesker som ikke er skikket til å kjøre bil være i trafikken. Enkelt og greit og helt ubestridelig, mener Kaveh Rashidi.
Slik han ser det finnes det ikke rammer nå for at vi skal få kontrollert førerevnen hvis denne attesten ikke lenger skal være obligatorisk.
Når legen er i tvil
Statens vegvesen (SVV) har et samarbeid med Statsforvalter og leger der de gjør individuelle kjørevurderinger når legen er i tvil om kjøreevnen på grunn av helseutfordringer. Linda Botten, seniorinspektør i SVV har rollen som inspektør når slike kjørevurderinger blir gjennomført.
– Helseattesten er en viktig arena der legen må ta stilling til helsekrav og førerrett. På grunn av det gode samarbeidet Staten vegvesen har med Statsforvalter og leger, har det blitt fjernet mange sjåfører med høy ulykkesrisiko fra våre veier, sier Linda.
Hennes oppgave er å tilrettelegge med god informasjon og i tillegg vurdere ulykkesrisikoen hos hver enkelt. Rapporten hun skriver til oppdragsgiver skal gjenspeile de utfordringer vedkommende hadde under kjørevurderingen.
– De utfordringene som ofte går igjen er manglende oppmerksomhet inn mot kryss som kan føre til dårlig tilpassing av fart og vikepliktsbrudd. Det hender også ofte at sensor må gripe inn i kjøringen fordi fotgjengere er på vei ut i gangfeltet og sjåføren får det ikke med seg.
Linda kommer til å ha et innslag på konferansen om tilfellene der legene er i tvil og hvor det er påkrevd med kjørevurderinger.
Når helsen svikter
Hvordan påvirker aldring og kognitiv svikt kjøreevnen? Å kjøre bil er en krevende øvelse for hjernen vår fordi vi må gjøre mange ting samtidig. Når vi blir eldre melder det seg også helseutfordringer som påvirker kjøreferdighetene, og dette påvirker trafikksikkerheten.
I dag er det over 100 000 personer med demens i Norge, og i løpet av et par tiår vil dette dobles.
Anne Brækhus som er overlege ved Nasjonalt Senter for aldring og helse og Hukommelsesklinikken på Oslo universitetssykehus skal holde foredrag på konferansen om når helsen svikter.
– Det å ha delt oppmerksomhet ved å gjøre ulike ting samtidig er vanskelig for mennesker med demens. Det kan for eksempel være enkle ting som det å svinge til venstre i et kryss der du samtidig skal ha oversikt over motgående trafikk og fotgjengere. Dette er utfordrende for personer med demenssykdom, sier Brækhus.
Demenssykdom er den største utfordringen når det kommer til eldre førere. Ekstra ufordrende er det at mange personer med demenssykdom ikke selv er klar over sin kognitive svekkelse. Dette vil i sin tur påvirke personens evne til å vurdere egen kjørekompetanse.
Smartere biler. Designes kjøretøy på menneskets premisser?
Bilprodusenter kappes om å utvikle nye tekniske finesser. Hvor flinke er vi til å sette oss inn ny avansert teknologi, egentlig?
Tore Johannesen fra AB trafikkskole kommer for å snakke om hva som kreves av dagens bilførere. Han underviser ikke bare 17–18-åringer, han holder også kurs i HMS for bedrifter med ansatte som kjører mye i jobben. Og dette er noe av kjernen. Vi mennesker er forskjellige, vi har ulike forutsetninger for å lære oss ny teknologi, og bilprodusentene følger slett ikke samme mal når de utvikler nye funksjoner.
Intensjonen med ny teknologi er å forenkle. Det fordrer at vi vet hva vi driver med når vi ferdes i trafikken. Hva skal til for at vi setter oss ordentlig inn i instruksjoner? I dag kan man kjøpe en elbil, krysse av for å ha lest instruksjonen og sette i gang.
– Hvilket ansvar har produsentene, forhandlerne og ikke minst føreren selv? Vi må se mulighetene i teknologien, men også på forutsetningene for å oppnå ønsket effekt. Vi må vite når vi skal gripe inn og overstyre teknologi for å unngå ulykker, sier Johannesen.
Tilnærmelsen «Learning by doing» kan være god, men ikke nødvendigvis her. Utprøving uten noen forutsetninger vil kunne gå utover sikkerheten.
Smarte sjåfører?
Kompetanse er et nøkkelord i føreropplæringen, men hva er egentlig riktig kompetanse på veien, og hvordan vurderes fremtidige førere? Vil ny teknologi påvirke krav som stilles til norske sjåfører?
Rolf Robertsen er førstelektor i pedagogikk ved Nord Universitet. Han kommer for å snakke om hvilke kompetansekrav vi har i dag til den norske føreren. Og hva som gjør den norske føreropplæringen til en av de mest anerkjente i verden.
– Kompetansekravet i føreropplæringen er tett knyttet til nullvisjonen og er en viktig bidragsyter for å nå dette målet. Vi har gått fra å vurdere førerdyktighet basert på hvor teknisk flink du er, til å også å sette søkelys på holdninger, motivasjon, selvinnsikt og risikoforståelse.
Selv etter du har mottatt sertifikatet, vil du som sjåfør utvikle deg.
– Livet i seg selv er en erfaring du utvikler med alderen. Dine ferdigheter vil øke, og du vil med tiden få bedre risikoforståelse og selvinnsikt. Risikoen i trafikken minsker med økende erfaring.
God ettermiddag – det er fra politiet!
Myndighetene stiller krav til både kompetanse, helse og atferd, og du kan miste førerretten dersom kravene ikke innfris. Hvem er det egentlig som mister førerretten, og på hvilket grunnlag mister man den?
– Det å ha førerkort er ingen menneskerett, men en tillitserklæring. Hvis man gjennom sin atferd ikke viser seg å være tilliten verdig, så bør man heller ikke ha førerrett. Når det gjelder helse og edruelighet, så må trafikksikkerheten trumfe hensynet til de som ikke er i stand til å kjøre på en sikker måte, sier Olav Markussen, politiinspektør, leder Fag og metodeavdelingen, i Utrykningspolitiet.
Helse, vandel og edruelighet er viktige vurderingselementer for å forsikre seg om at en person vil være i stand til å ferdes på en sikker måte i trafikken. Muligheten til tilbakekallelse av førerretten er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet:
– I den grad helse, vandel og edruelighet som vilkår ikke er oppfylt, er det maktpåliggende å kunne tilbakekalle førerretten, sier Markussen.
Markussen skal holde innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen der han reflekterer og tenker høyt om det å ha førerkort og hvordan dette forplikter alle som har førerkort.
Sikker mobilitet på veien mot null
Volvo Cars er hovedsamarbeidspartner til Trafikksikkerhetskonferansen og skal også være en av bidragsyterne til det faglige innholdet på konferansen. Volvo deltar med Jan Ivarsson, en av selskapets fremste sikkerhetseksperter.
– Jeg ser fram til å bidra til denne viktige konferansen siden sikkerhet for alle som ferdes i trafikken er en av Volvo Cars’ kjerneverdier, sier Jan Ivarsson, Director / Senior Technical Advisor Safety i Volvo Cars.
I sitt innlegg skal Jan Ivarsson gi et innblikk i selskapets sikkerhetsvisjon og filosofi mens de forbereder lanseringen av neste generasjon Volvo-biler. Ivarsson vil utdype Volvo Cars’ menneskesentriske tilnærming til sikkerhet, og utforske karakteristikkene og sikkerhetsutfordringene som oppstår når vi nærmer oss en fremtid der avanserte førerassistentsystemer, automatisering og førerfri mobilitet vil være sentrale deler av mobilitetsopplevelsen.
Helt siden lanseringen av trepunkts-sikkerhetsbeltet på 1950-tallet har Volvos forskere jobbet utrettelig med å utvikle nye sikkerhetsløsninger for å redde liv, og delt funnene med resten av verden. Derfor ser Ivarsson spesielt fram til å delta på Trafikksikkerhetskonferansen i Oslo.
– Kunnskapsdeling mellom fagmiljøer, næringsliv, myndigheter og akademia er helt essensielt i vårt felles arbeid med å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle, sier Ivarsson.
Elektronisk «fotlenke» i bil for unge fartssyndere?
Det å miste førerkortet er ikke alltid avskrekkende nok for en ung råkjører. Høy fart og høy risiko henger nøye sammen med status og umodenhet. Det er en livsfarlig kombinasjon. Kan en registrator i bilen – en såkalt fotlenke – påvirke unges holdning til fart?
Seniorrådgiver Bård Morten Johansen fra Trygg Trafikk kommer for å snakke om det banebrytende forskningsprosjektet Straff og læring. Her får ikke ruskjørere være med. Kun de som har kjørt for fort kan delta. Og blant de unge er det mange som utgjør stor risiko i trafikken. Slik atferd kan avlæres, men da må de få målrettet hjelp.
– Sammen med Statens vegvesen, Politiet og Kriminalomsorgen vil vi finne ut om kurs i kombinasjon med elektronisk fotlenke i bil gir varig endring i målgruppens atferd i trafikken. Fart er den viktigste faktoren i alvorlige ulykker. Vi er først og fremst opptatt av at de får hjelp til å overleve den mest risikofylte fasen frem til de etter hvert får bedre biologiske forutsetninger for selvregulering.