Streknings-ATK

Streknings-ATK er fotobokser som måler bilistenes gjennomsnittlige hastighet over en kortere veistrekning (avstanden mellom boksene er 2-20 km). Målet er å få folk til å holde fartsgrensen og forebygge ulykker. Tiltaket ble innført i 2009 og er etablert på 26 strekninger.

Statens vegvesen og Politiet samarbeider om ATK og kriterier for bruk. Vegvesenet har ansvar for utstyr og måling, Utrykningspolitiet bestemmer hvilke bokser som skal stå på og hvor lenge. Politiet finner ut hvem fører er og sender ut varsel om bot, eventuelt beslaglegger førerkortet.

I 2018 knipset fotoboksene (inkl. punkt- ATK) nær 143 700 bilder av sjåfører som hadde for høy fart. 737 fikk førerkortet sitt beslaglagt, mens nær 68 600 fikk bøter – tilsvarende mer enn 198 millioner kroner. Det er en nedgang på ca. 19 prosent fra året før.

Hvorfor vil Trygg Trafikk ha streknings-ATK?

Det er dokumentert at streknings-ATK redder liv og helse. Der tiltaket er innført, er antallet omkomne og hardt skadde redusert med 49-53 %, jf. en grundig evaluering av Transportøkonomisk institutt (2014). Funnet er i samsvar med tidligere evaluering og bekreftes i internasjonale studier.

Hvor vil Trygg Trafikk ha streknings-ATK?

Ifølge dagens kriterier kan streknings-ATK settes opp på særlig ulykkesutsatte strekninger, dvs. strekninger med høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og høy trafikksikkerhetsgevinst.

Hvorfor er det farlig å kjøre over fartsgrensen?

Det er godt dokumentert at selv små fartsøkninger øker ulykkesrisikoen og skadeomfanget ved ulykker. Høy fart (over fartsgrensen/ etter forholdene) var for eksempel en viktig årsak i 42 % av de alvorlige ulykkene i perioden 2005-2016, jf. UAG. Motsatt er lavere fart på norske veier de senere år en av hovedforklaringene på den positive ulykkesutviklingen. Forskning viser at det hadde vært ca. 50 færre omkomne og ca. 150 færre hardt skadde i trafikken per år dersom alle overholdt fartsgrensene.

Finnes det ikke andre tiltak som kan brukes?

Politikontroller er også et svært effektivt tiltak. Streknings-ATK er et rimelig tiltak (i tillegg til politikontroller) som kan kompensere for andre mer kostbare trafikksikkerhetstiltak, iallfall inntil videre.

Er ikke streknings-ATK et problem for personvernet?

Personvernnemda konkluderte i 2011 med at streknings-ATK ikke strider mot personvernet. Bilder av bilister som holder lovlig hastighet blir umiddelbart slettet.