Forskning om sikring av barn i bil

En rekke land har lovbestemmelser for hvordan barn skal sikres i bil, basert på bruk av vekttilpasset sikringsutstyr. De fleste lovene har krav til en minimumshøyde og/eller alder før man kan la barnet sikres som voksen (i bilens sete med vanlig trepunktsbelte).

Et eksempel er England, der grensene er 135 cm og/eller 12 år før man kan sikres som voksen i bil. I Norge har man samme høyderegel. Men i stedet for bestemmelser om antall år, baserer man seg på barnets vekt som avgjørende for om man skal bruke barnesete eller ikke. Forskning har entydig vist at en slik ekstra sikring av barn reduserer dødelighet og antall alvorlige skader i trafikkulykker (Elliot, Kallan, Durbin og Winston, 2006. Kallan, Durbin og Arbogast, 2008).

Flere bakovervendt

Grovt sett kan vekttilpasset sikringsutstyr grupperes i tre typer: et bakovervendt barnesete opp til 13 kg, et bakovervendt eller forovervendt sete tilpasset barn mellom 9 og 18 kg eller 25 kg og en forovervendt beltestol/bilpute for barn mellom 15 og 36 kilo. Internasjonalt ser man en gjeldende praksis der foreldre bytter type og lar barnet sitte forovervendt fra det er rundt 8 måneder og 9 kg (Gloyns og Roberts, 2008).

I Norge er tallene noe annerledes. 78 prosent av ettåringene sitter sikret bakovervendt. Men andelen stuper for hvert år barna blir eldre. Blant toåringene sitter kun 41 prosent bakovervendt, mens treåringene sikres dårligst. Her er andelen helt nede i 11 prosent (Trygg Trafikk, 2012)

Bør endre praksis

Det er fra forskningen sin side et økende antall rapporter som viser at man burde jobbe for en endring av denne praksisen. Sammenlignet med voksne og ungdom har barn en mer utsatt anatomisk oppbygging, fram til de når en viss vekt og høyde. En 18 mnd gammel baby har en gjennomsnittlig hodevekt som tilsvarer 24.5 prosent av total kroppsvekt, mens en 6-åring har en hodevekt som tilsvarer 16 prosent av kroppsvekten. Man ser derfor en økt risiko for skade jo yngre barnet er (Stalnaker, 1993).

Den relativt sett høye hodevekten samt svakere ryggrad gjør at barn lettere kan strekke ryggraden, eller til og med få brudd i den, ved en kollisjon hvor de sitter forovervendt (Fuchs, Barthel, Flannery og Christoffe, 1989, Arbogast, Cornejo, Kallan , Winston og Durbin, 2002). Allerede tidlige eksperimentstudier med testdukker antydet at en bakovervendt sikring ville kunne virke forebyggende på slike skader, da trykket fra en kollisjon fordeles jevnt utover nakke og ryggrad (Planath, Rygaard og Nilsson, 1992. Kamren m.fl, 1993). Dette har senere blitt bekreftet i flere store studier.

Reduserte nakkeskader

En studie simulerte ulike kollisjonsformer med en testdukke sikret bakovervendt og forovervendt, og fant at den bakovervendt løsningen reduserte sjansen for nakkeskader betydelig (Emam, Sennah, Howard og Chapman, 2005). En annen studie simulerte frontkollisjoner med testdukker tilsvarende 12 måneder, 18 måneder, og 3 år gamle barn. Disse ble sikret både i amerikanske og europeiske forover- og bakovervendte seter. De bakovervendte løsningene reduserte risikoen for nakke- og brystskader signifikant bedre enn de forovervendte.

For de under 2 år hadde bakovervendt sikrede barn 75 prosent lavere sannsynlighet for å dø eller bli hardt skadet, enn de som var sikret forovervendt. Dette gjaldt både i frontkollisjoner og sidekollisjoner. Sannsynligheten for å pådra seg alvorlig skade var 1.79 ganger høyere for barn under tolv måneder, og hele 5.32 ganger høyere for barn mellom 12 måneder og 23 måneder i de forovervendte setene (Sherwood og Crandall, 2007). Forskerne konkluderte med det følgende:

“The best rear facing restraints (RF EURO) clearly outperformed the best forward facing restraints (FF EURO) when comparing injury measures. There were statistically significant differences at all injury measures except chest 3ms clip.”

Skadereduksjon

Internasjonal skadestatistikk bekrefter også tendensen fra slike eksperimenter. En undersøkelse av alle ulykker registrert i Volvo sitt ulykkesregister mellom 1976 og 1996 så på skadeomfanget blant 421 bakovervendte barn. Disse skadene ble sammenlignet med 950 barn som var sikret forovervendt.

Forskerne fant en kalkulert skadereduksjon på 96 prosent blant bakovervendt sikrede barn, mens en forovervendt sikring reduserte skadeomfanget med 77 prosent (Isaksson-Hellman, Jakobsson og Gustafsson, 1997). En nyere retrospektiv kohortstudie fant liknende resultater. Utvalget var kollisjoner med totalt 870 barn under 2 år. De undersøkte skadeomfang og sammenliknet barn som hadde sittet bakovervendt versus forovervendt.

Bakovervendt best

Konklusjonen i studien var at bakovervendt sikring var bedre enn forovervendt sikring for alle typer skader (Henary m.fl, 2007). På bakgrunn av slike resultater gikk “American Academy of Pediatrics” i 2002 ut med følgende anbefaling:

“Children in USA should remain rear facing until reaching the maximum weight for the car safety seat as long as the top of the head is below the top of the seat back” (AAP, 2002).

Generelt er gjeldende forskning på området entydig i at en bakovervendt sikring av barnet er klart å anbefale, også når barnet blir eldre. Dette er også anbefalinger som er i tråd med nyere samlerapporter på området (Anund, 2003. Bull og Durbin, 2008. Turchi, Altenhof, Kapoor og Howard, 2004. Watson og Monteiro, 2009). Det er heller ingen holdepunkter for at en forovervendt løsning har fordeler i helsemessig forstand, med unntak av ved påkjørsler bakfra. Dette er dog som oftest kollisjoner i lavere fart, og hyppigheten av alvorlige personskader i slike ulykker er lav.

Mye feilsikring

Det er likevel viktig å huske på at sikringen i seg selv ikke er nok. En undesøkelse fra England og Sverige viste at hele 90 prosent sikrer barn mellom 0 og 9 måneder. Dessverre var et alarmerende antall av disse barna sikret feil. Undersøkelsen viste at så mye som 90 prosent av foreldrene gjorde feil i montering av barn eller stol (Anund, 2003).

Flere undersøkelser har sett på feil montering, og de mest vanlige feilene er vridde stropper, bakovervendte stoler foran airbag og stoler som ikke er riktig montert i bilens sete (Zweitzer, Rink, Corey og Goldsmith, 2002). En trøst er at flere studier viser at foreldre som har mottatt informasjon og veiledning, er bedre til å sikre sine barn enn andre (Anund, 2003).

Litteraturliste:
Anund, A. (2003) VTI rapport 489A. Child safety in cars – Literature review. Swedish Institute for Transport and Communications Analysis

Arbogast, K.B., Cornejo, R.A., Kallan, M.J., Winston, F.K. & Durbin, D.R.(2002) injuries to children in forward facing child restraints. The Department of Pediatrics The Children’s Hospital of Philadelphia .The Center for Clinical Epidemiology and Biostatistics .The University of Pennsylvania School of Medicine. Philadelphia, Pennsylvania

Bull, M.J. & Durbin, D.R. (2008). Rear-Facing Car Safety Seats: Getting the Message Right. Pediatrics 2008;121;619

Emam, A., Sennah, A., Howard, A. & Chapman, M. (2005): A study of injury parameters for rearward and forward facing 3-year-old child dummy using numerical simulation, International Journal of Crashworthiness, 10:2,211-222

Elliot M.R., Kallan, M.J., Durbin, D.R. & Winston, F.K. (2006) Effectiveness of child safety seats vs seatbelts in reducing risk for death in children in passenger vehicle crashes. Arch Pediatr Adolesc Med2006;160:617-21

Fuchs, S., Barthel, M.J., Flannery, A. & Christoffel. K.K. (1989) Cervical spine fractures sustained by young children in forward-facing car seats.Pediatrics;84:348-54.

Gloyns, P. & Roberts, R. (2008) An accident study of the performance of restraints used by children aged three years and under.

Henary, B., Sherwood. C.P., Crandall. J.R., Kent. R.W., Vaca. F.E. & Arbogast, K.B. (2007) Car safety seats for children: rear facing for best protection. Injury Prevention;13:398-402.

Isaksson-Hellman, I., Jakobsson, L., Gustafsson, C. & Norin H. (1997) Trends and effects of child restraint systems based on Volvo’s Swedish accident database. (Report No SAE 973299.) In: Proceedings of Child Occupant Protection 2nd Symposium. PA: Society of Automotive Engineers. 43-54.8

Kallan, M.J. Durbin, D. R og Arbogast, K.B. (2008) Children in Child Safety Seats Seating Patterns and Corresponding Risk of Injury Among 0- to 3-Year-Old. Pediatrics;121;e1342

Kamren, B., Koch, M., Kullgren A., Lie, A., Tingvall, C., Larsson, S. & Turbell, T. (1993) The Protective Effects of Rearward Facing CRS: An Overview of Possibilities and Problems Associated with Child Restraints for Children Aged 0-3 Years. Paper 933093, Child Occupant Protection Symposium, San Antonio, Texas, USA.

Planath I., Rygaard, C., Nilsson (1992) S. Synthesis of Data Towards Neck Protection Criteria for Children. Proceedings of the International Research Council on the Biomechanics of Injury Conference, pp. 155-166; 1992.

Sherwood, C. P. & Crandall , J.R. (2007) Frontal sled tests comparing rear and forward facing child restraints with 1-3 year old dummies. 51st annual proceedings association for the advancement of automotive medicine. Center for applied biomechanics University of Virginia

Stalnaker R.L. (1993) Spinal cord injuries to children in real world accidents. (Report No SAE 933100.) I: Proceedings of Child Occupant Protection 2nd Symposium. Warrendale, PA: Society of Automotive Engineers, 1993:173-83.

Trygg Trafikk (2012) «Ber foreldrene sikre barna bakovervendt.» Pressemeldinger, 2012.

Turchi, R., Altenhof, W., Kapoor, T. & Howard, A. (2004): An investigation into the head and neck injury potential of three-year-old children in forward and rearward facing child safety seats, International Journal of Crashworthiness, 9:4, 419-431

Watson, E.A. & Monteiro, M.J. (2009) Advise use of rear facing child car seats for children under 4 years old. BMJ;338:b1994

Zweitzer, RE, Rink, RD, Corey, T & Goldsmith, J: Children in motor vehicle collisions: analysis of injury by restraint use and seat location. Journal of Forensic Sciences, 47(5): 1049–1053, 2002.