Samferdselsminister Jon Georg Dale går mot alle faglige anbefalinger fra Statens vegvesen og Trygg Trafikk når han i dag foreslår å heve fartsgrense på flere nedskiltede strekninger i Norge.
Etter en større gjennomgang av strekninger med mange trafikkulykker i 2011, fikk flere strekninger endret fartsgrense fra 80 til 70 km/t. Formålet var å redusere antall alvorlige trafikkulykker på disse strekningene med høy risiko knyttet til fart.
Det er godt dokumentert at fart påvirker både ulykkesrisikoen og skadeomfanget ved en ulykke. Selv små endringer av gjennomsnittsfarten påvirker antallet veitrafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad. Høy fart var medvirkende faktor i 42 prosent av alle dødsulykker i trafikken i perioden 2005-2016 (1). Lavere fart er en av de viktigste forklaringsfaktorene for nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken i perioden 2000-2012 (2).
I dag heves fartsgrensene på seks ulike strekninger i Norge. Statens vegvesen mener det er faglig forsvarlig å heve fartsgrensen på tre av strekningene, men på de respektive tre strider fartsøkningen mot all faglig dokumentasjon. Trygg Trafikk støtter at fartsgrensen heves der erfaringstall og faglige vurderinger viser at dette er faglig forsvarlig. -Vi er opptatt av at slike beslutninger gjøres på et godt faglig grunnlag, og ikke settes inn i en politisk kontekst, sier Jan Johansen.
På en av de aktuelle strekningene på E18 Vinterbro i Akershus til Østfold grense som nå statsråden foreslår å heve til 80 km/t igjen, er det knapt gjort noen fysiske tiltak, og det er ikke forsterket midtoppmerking med rumlefelt. Det er også en del avkjørsler med dårlig sikt på strekningen. I tillegg har strekningen høy trafikkmengde. Dette gir stor sannsynlighet for møteulykker som ofte gir alvorlige konsekvenser. Derfor er samferdselsministerens forslag, helt uforståelig for Trygg Trafikks direktør, Jan Johansen.
-Vi i Trygg Trafikk er bekymret for den linja som ministeren har lagt seg på hvor «raskest mulig fram» synes å ha høyere prioritet hensynet til at alle skal komme trygt og sikkert dit de skal.
Nedskiltingen på den aktuelle strekningen har gitt gode resultater, og det er langt færre ulykker og alvorlige skader i de 7 årene etter enn i de 7 årene før nedskiltingen. Antall ulykker er redusert fra 42 til 28 og antall drepte og hardt skadde er redusert fra 3 til 0. Gjennomsnittsfarten på målepunktet ved Holstad er 71,5 km/t, og 10,4 % av trafikantene kjører fortere enn 80 km/t. Det betyr at respekten for dagens fartsgrense er akseptabel.
Selv om den generelle fartsgrensen i Norge på veg utenfor tettbygd strøk er 80 km/t, og enkelte trafikanter synes veger med god kurvatur i åpent jordbrukslandskap bør ha 80 km/t, må hver enkelt strekning vurderes grundig, og dokumentasjonen er åpenbar i dette tilfellet.
Samferdselsministeren går mot alle faglige anbefalinger i denne saken. Både Trygg Trafikk og Statens vegvesen har konkludert med at vi ikke kan anbefale å øke fartsgrensen på tre av de seks aktuelle strekningene. Til det er risikoen for at vi får flere alvorlige trafikkulykker for stor. Det vil først være aktuelt å vurdere høyere fartsgrense etter at nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten er gjennomført.
Disse resultatene stemmer godt overens med funnene dokumentert i TØI-rapport 729/2014 Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker og SVV-rapport TS 2007:12 Ending av fartsgrenser i 2001. Virkning på fart, ulykker og skader. Det er også godt dokumentert at høyere fart gir flere og alvorlige ulykker, blant annet i TØI-rapport 1296/2014 Fart og trafikksikkerhet.
Kilder: