Saken har vært på høring i vår og Vegdirektoratet har nå, til tross for mange motforestillinger, konkludert med å anbefale Samferdselsdepartementet at det etableres nye og mer fleksible veistandarder for fremtidens motorveier med fartsgrense 110 km/t. Forslaget innebærer at veier med en årsdøgnstrafikk på 6 000 til 12 000 kjøretøy skal ha en skulderbredde 1,5 – 2,0 meter, mens veier med en årsdøgnstrafikk på 12 000 til 20 000 kjøretøy skal ha en skulderbredde 2,0 – 2,75 meter. Dagens standard for skulderbredde på slike høyhastighetsveier er 2,75 meter.
Vegdirektoratet oppgir selv at en konsekvens av forslaget er at ulykkene vil øke med ca. 15 prosent. Ifølge forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt er dette et konservativt anslag. Han beregner en ulykkesøkning på om lag 20 prosent utfra tilgjengelig forskning.
– Smalere veiskulder vil føre til flere ulykker fordi det ikke blir nok plass til kjøretøy som må stanse på grunn av illebefinnende eller driftsstans osv. Det øker også risikoen for at førere som må stoppe, blir påkjørt av andre kjøretøy som kommer i høy hastighet, sier Johansen.
Smalere veiskulder vil også føre til at sikkerhetsmarginen til å gjenvinne tapt kontroll ved uoppmerksomhet eller sovning reduseres, og at muligheten for unnamanøver på høyre side fjernes. For politiet blir det mye mer krevende å stanse kjøretøy som setter andre trafikanter i fare, og utrykningskjøring mister viktig fremkommelighet ved ulykker når det er kø.
Vegdirektoratets anbefaling bygger på en samfunnsøkonomisk analyse, der det framgår at motorveier med smalere veiskulder er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn alternativene som er motorvei med full skulderbredde eller to/trefeltsvei med fartsgrense 90 km/t.
– Trygg Trafikk vil gjøre oppmerksom på at det meste av «lønnsomheten» hentes fra mange små tidsbesparelser grunnet høyere fart og lavere anleggskostnader grunnet lavere sikkerhetsstandard. Dessuten gjelder over 50 prosent av tidsbesparelsen fritidsreiser. Vi er kritiske til at det å komme litt fortere fram anses som viktigere enn liv og helse, sier Johansen.
Trygg Trafikk er selvsagt ikke imot fornuftig bruk av felles ressurser, men mener at samfunnsøkonomiske analyser må brukes til det de er ment for, nemlig å sammenligne kost-nytte mellom alternative tiltak. Så må andre samfunnsmål, som nullvisjonen, supplere beslutningsgrunnlaget og veie svært tungt.
Dette er, så vidt Trygg Trafikk vet, første gang Vegdirektoratet anbefaler en veistandard eller et tiltak som gir samfunnsøkonomisk gevinst på bekostning av en økning i antall drepte og hardt skadde. Fram til nå har investeringer hatt som mål å redusere tap av menneskeliv.
– Denne saken er derfor prinsipielt viktig og kan skape uheldig presedens for veipolitikken. Dette vil på sikt svekke nullvisjonsarbeidet, og vi håper derfor at Vegdirektoratets anbefaling om smalere veiskulder ikke tas til følge, sier Johansen.