Trafikksikkerhet må ha høy politisk prioritet

Trafikkulykker er fortsatt et samfunnsproblem

Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet for alvor kom i gang rundt 1970 er antallet mennesker som omkommer i veitrafikken redusert fra 560 til 135 i 2016. Langt færre blir også hardt skadet, til tross for stor trafikkøkning i denne perioden. Likevel er alvorlige trafikkulykker fortsatt et stort samfunnsproblem. 791 mennesker omkom eller ble hardt skadet i veitrafikken i 2016 (1). I tillegg skjer det mange ulykker og skader på veiene som ikke inngår i den offisielle statistikken, særlig eneulykker på sykkel.

Måloppnåelse kommer ikke av seg selv

Nasjonal transportplan 2018-2029 har transportsikkerhet som ett av tre hovedmål for transportpolitikken. Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken er videreført. Det er også satt et nytt etappemål om å redusere antallet drepte og hardt skadde til maksimalt 350 innen 2029.

Ambisiøse nasjonale mål setter retning og det er bra, men måloppnåelse må ikke tas for gitt. Trafikksikkerhet må ha høy politisk prioritet, og det må bevilges tilstrekkelig med midler til trafikksikkerhet. Samtidig må vi være oppmerksom på at mange av de enkle og mest effektive trafikksikkerhetstiltakene allerede er tatt i bruk. Fortsatt reduksjon i antall drepte og hardt skadde i veitrafikken er derfor avhengig av stadig økt og felles innsats fra mange aktører.

Både kjente og nye utfordringer må adresseres

Trafikksikkerhetsarbeidet må fortsatt målrettes mot kjente utfordringer. Arbeidet med å utbedre ulykkesutsatte veistrekninger rundt om landet bør intensiveres. Det er også behov for å tenke nytt for å redusere omfanget av trafikkfarlig atferd som følge av bl.a. ruskjøring, høy fart og uoppmerksomhet grunnet blant annet mobilbruk.

Samtidig må trafikksikkerhetsarbeidet adressere nye utfordringer. Den norske befolkningen øker, det blir mer trafikk og flere trafikanter med høyere ulykkesrisiko enn bilførere. Det gjelder spesielt eldre, syklister, gående og trafikanter med en annen trafikkultur. Ny teknologi har på sikt et stort potensial til å bedre trafikksikkerheten. Overgangsperioden kan imidlertid bli krevende med både automatiserte og tradisjonelle kjøretøy, samt myke trafikanter på veiene.

Den norske samarbeidsmodellen er nøkkelen

Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er systematisk, langsiktig og har et bredt perspektiv. Tiltak omfatter både infrastruktur, kjøretøy, trafikanter og organisasjoner/virksomheter. Hovedansvaret ligger hos samferdselsmyndighetene, men også politi- og påtalemyndighetene, helsemyndighetene, utdanningsmyndighetene, fylkeskommuner, kommuner, Trygg Trafikk, frivillige organisasjoner og andre har svært viktige roller.

Den norske samarbeidsmodellen har gitt gode resultater og må videreføres og styrkes, gjennom ytterligere samordning av innsatsen.

Trygg Trafikk mener:

• Alvorlige trafikkulykker vil være et stort samfunnsproblem i overskuelig fremtid: Ambisiøse nasjonale trafikksikkerhetsmål må følges opp med høy politisk prioritering og tilstrekkelig med midler til trafikksikkerhet.
• Både kjente og nye trafikksikkerhetsutfordringer må adresseres. Tiltak må målrettes mot infrastruktur kjøretøy, trafikanter og organisasjoner/virksomheter.
• Den norske samarbeidsmodellen er nøkkelen til suksess: Det systematiske, langsiktige og bredt anlagte trafikksikkerhetsarbeidet må videreføres, styrkes og samordes.

Kilder:

1. Den offisielle statistikken over hardt skadde for 2017 foreligger våren 2018.
2. Den offisielle statistikken over hardt skadde for 2017 foreligger våren 2018