Hovedvekten av de skadde er menn mellom 25 og 34 år. Risikoen for å bli skadet på el-sparkesykkel er 10 ganger større enn risikoen for å bli skadet på vanlig sykkel. Tallene viser at det er hodeskader og skader i arm som utgjør over 65 prosent av skadene. Av de alvorligste skadene er det flest skader i kne og legg etterfulgt av hodeskader.
Av 286 skader der el–sparkesyklistene fikk hodeskader, var det kun 4 som brukte hjelm. El-sparkesykler brukes ofte spontant, og hjelm er foreløpig ikke tilgjengelig på utleiesykler. Det er imidlertid utviklet integrerte sammenleggbare hjelmer som viser at dette er mulig.
– Vi er klar over at et hjelmpåbud vil være krevende for el–sparkesykkel-bransjen og brukerne, men Trygg Trafikk mener likevel at helse og sikkerhet må komme først. Det er godt dokumentert at hjelm forebygger hodeskader blant syklister og at hjelmpåbud virker. Trygg Trafikk ønsker derfor et hjelmpåbud på el–sparkesykkel for alle. Alternativt ønsker vi å starte med et hjelmpåbud for barn under 15 år, sier Ingrid Trømborg, kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk.
Rapporten viser at de fleste ulykkene med el-sparkesykkel skjer i en kollisjon med en form for hindring. Det kan være en fortauskant, et skilt eller en annen trafikant. Lite erfaring som el–sparkesyklist i kombinasjon med høy fart i områder med mange andre trafikanter, kan øke risikoen for kollisjoner.
– Mange el-sparkesyklister benytter fortauet selv når det er mange fotgjengere der. Mange kjører alt for fort og setter både seg selv og andre i fare. Det beste hadde vært om det ble innført et forbud mot bruk av el–sparkesykler på fortau, alternativt en lav fartsgrense der. Det vil tydeliggjøre at på fortauet skal vi ferdes på fotgjengernes premisser, sier Trømborg.
Det er tre ganger så høy risiko for å bli alvorlig skadd ved bruk av el–sparkesykkel i Oslo på natt som på dagtid. Ikke overraskende skjer det spesielt mange ulykker i helgene, og hele 41 prosent av de skadde på el–sparkesykkel, kjørte ruspåvirket.
– Ikke overraskende er kombinasjonen av tilgjengelige el-sparkesykler i områder med mange serveringssteder, svært uheldig for trafikksikkerheten og bidrar til at mange skader seg. Vi støtter derfor at det innføres promillegrense på 0,2 promille, sier Trømborg.
For vanlige syklister er eneulykker uten hindring, det mest vanlige. I perioden 2014-2019 har tallet på vanlige sykkelulykker som ble behandlet av Oslo skadelegevakt holdt seg noenlunde stabilt, og tallene viser en liten reduksjon i antall ulykker som skjer i ruspåvirket tilstand. En rapport utarbeidet for Trygg Trafikk i 2018 viser at det er store mørketall i de politirapporterte ulykkene. For trafikkulykker generelt fanges bare 17 prosent av ulykkene opp i politiets register, spesielt gjelder dette eneulykker på sykkel.
– Det er positivt at det i ny Nasjonal transportplan nå står at det skal satses på å samordne helsedata med politiets registre gjennom et fyrtårnprosjekt Trygg Trafikk har tatt initiativ til. Spesielt viktig er dette for de myke trafikantene. Vi trenger mer informasjon om ulykkene for å kunne jobbe forebyggende og sette inn bedre tiltak for å redusere ulykkestallene, avslutter Trømborg.