Hjem » Nyheter » Skuffet over politisk motvilje mot livreddende fotobokser
Skuffet over politisk motvilje mot livreddende fotobokser

Skuffet over politisk motvilje mot livreddende fotobokser

  • Miriam Kvanvik
  • 31.01.2019
Den nye regjeringen vil begrense bruken av streknings-ATK eller fotobokser som måler snittfart. – Dette er ikke god trafikksikkerhetspolitikk og en helt unødvendig begrensende føring , sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Fotobokser redder liv

Bruken av streknings-ATK ble behandlet av Stortinget i 2015. Da måtte regjeringen snu etter de fikk flertallet i Stortinget mot seg. Forløpet for saken var en fersk evaluering fra Transportøkonomisk institutt som viste at antallet omkomne og hardt skadde var redusert med 49-53 prosent på strekninger der tiltaket var etablert.

– Høy fart er en viktig årsak til mange alvorlige ulykker og streknings-ATK er et svært effektivt verktøy mot høy fart. Vi er derfor svært skuffet over at det fortsatt er politisk motvilje mot dette, sier Johansen.

Streknings-ATK er et rimelig tiltak i tillegg til politikontroller som kan kompensere for andre mer kostbare trafikksikkerhetstiltak.

Har ført til mindre råkjøring på «dødsmila»

Fylkesvei 170 (Kompveien) i Akershus gikk lenge under det lite flatterende navnet «dødsmila». Fra 2000 til 2015 krevde strekningen 13 menneskeliv, og mange ble alvorlig skadet. Etter at fotobokser kom ved årsskiftet 2015-2016 er det kun registrert to mindre alvorlige ulykker her. Gjennomsnittshastigheten har gått ned med 10 kilometer i timen, fra 80 til 70.

– Dette er gledelige resultater som bekrefter at streknings-ATK redder liv, sier Johansen.

Bør benyttes i undersjøiske tuneller

Ifølge dagens kriterier er streknings-ATK forbeholdt strekninger der det er registrert høy fart og mange ulykker. Det utelukker nye strekninger som f.eks. Ryfast-/Rogfast-tunellene i Rogaland.

–Trygg Trafikk synes dagens kriterier er for strenge. Vi vet at farten ofte er høy i tuneller, spesielt de undersjøiske med helling. Her kan ulykker også fort føre til brann og store katastrofer. Når politiet heller ikke kan ha kontroller i tuneller, bør streknings-ATK etableres før ulykker skjer sier, Johansen.

Fakta om streknings-ATK

  • Streknings-ATK er fotobokser som måler bilistenes gjennomsnittlige hastighet over en kortere veistrekning (avstanden mellom boksene er 2-20 km). Målet er å få folk til å holde fartsgrensen og forebygge ulykker. Tiltaket ble innført i 2009 og er per i dag etablert på 26 strekninger rundt om i landet.
  • Statens vegvesen og Politiet samarbeider om ATK og kriterier for bruk. Vegvesenet har ansvar for utstyr og måling, Utrykningspolitiet bestemmer hvilke bokser som skal stå på og hvor lenge. Politiet finner ut hvem fører er og sender ut varsel om bot, eventuelt beslaglegger førerkortet.
  • I 2018 knipset fotoboksene (inkl. punkt- ATK) nær 143 700 bilder av sjåfører som hadde for høy fart. 737 fikk førerkortet sitt beslaglagt, mens nær 68 600 fikk bøter – tilsvarende mer enn 198 millioner kroner. Det er en nedgang på ca. 19 prosent fra året før.

Kilde: Staten vegvesen

Steng