Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har gitt Statens vegvesen og politiet i oppdrag å gjennomgå dagens kriterier for bruk av automatisk måling av gjennomsnittsfart (streknings-atk) innen 1. november 2019.
Inntil nye kriterier er på plass skal tiltaket ikke tas i bruk på nye strekninger og igangsatte etableringer skal som hovedregel reverseres. Trygg Trafikk reagerer sterkt på dette.
Både forrige og gjeldende regjeringserklæring inneholder et punkt om at bruken av streknings-atk skal begrenses. I 2015 måtte imidlertid Høyre-Frp regjeringen snu etter å ha fått Stortingets flertall mot seg, inklusiv Krf og Venstre, i denne saken.
– Trygg Trafikk var derfor overrasket og skuffet da denne politikken overlevde regjeringsforhandlingene i vinter, sier Johansen
Effekten av snittfart-fotobokser ble evaluert høsten 2014 av Transportøkonomisk institutt. Konklusjonen var at tiltaket reduserer antall omkomne og hardt skadde med 49-54 prosent.
Ifølge gjeldende kriterier i Statens vegvesen kan streknings-atk brukes der hvor det er høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst. I tillegg kan tiltaket unntaksvis tas i bruk i tunneler med høy fart og på ulykkesutsatte strekninger der det er vanskelig for politiet å gjennomføre kontroller.
– Dagens kriterier for å sette opp streknings-atk er mer enn strenge nok og den varslede gjennomgangen bidrar kun til unødvendig arbeid for å trenere et effektivt trafikksikkerhetstiltak, sier Johansen.
Streknings-atk virker positivt fordi tiltaket får bilførere til å holde fartsgrensen, og råkjørere til å la være å trå inn gassen. Dermed reduseres ulykkesrisikoen betraktelig på strekninger der det erfaringsmessig skjer mange ulykker og gjennomsnittshastigheten er høy. Dette er ikke minst fordelaktig i undersjøiske tuneller med helling, der ulykker også fort kan føre til brann og store katastrofer.
Statens vegvesens analyser av alle dødsulykker i Norge mellom 2005-2017 viser at høy fart, det vil si over fartsgrensen eller etter forholdene, var en viktig årsak i 41 prosent av ulykkene.
– Bilførere som velger å kjøre for fort, bryter vegtrafikkloven og setter ikke bare seg selv, men også medtrafikanter i fare. Det er ikke akseptabelt, og regjeringen bør ikke legge til rette for beskytte slik atferd, sier Johansen.