Norge er best i verden på trafikksikkerhet, like fullt finnes det miljøer der fart og høy risiko gir status blant unge førere. Fint vær, gjengen samlet og «guttastemning» trigger lysten til å ta sjanser. Den vanvittige kjøringen skjer ikke på lukket bane, spenningen ligger i det å bryte regler og risikoen for å bli stoppet av Politiet. I ett miljø har over 90 prosent av gjengen mistet førerkortet minst én gang. Det gir også en viss status. På en tur Oslo–Trondheim ble «halve» turen tilbakelagt i feil kjøreretning. Riktignok om natten, men det er i beste fall en syltynn forklaring. Det finnes jo andre som har ærend ute på den tiden av døgnet. 

Podkasten Utrygg Trafikk handler om alt det dumme vi gjør på veien. Hvorfor klarer vi fortsatt ikke å unngå at folk blir drept og skadd i trafikken? Hvorfor er noen villige til å sette eget og andres liv i fare, og hva forteller det om oss som mennesker? I jakten på svar møter 22 år gamle Synne de som skaper utrygg trafikk – og de som håndterer problemene. Vi har tatt en prat med Magnus Jordheim fra Trygg Trafikk, prosjektleder for podkasten. 

– I Utrygg Trafikk kommer vi under huden på folk som driver med ting som ikke er «innafor», forklarer Jordheim. – Serien er i utgangspunktet ment for skoleungdom, men denne serien berører alle som ferdes i trafikken.   

Ingen pekefinger 

Kriminell racing: Norges ulovlige fartsundergrunn er tittelen på første episode i podkasten Utrygg Trafikk. Den handler om fart, spenning og dårlige valg. Jakten på dopamin er livsfarlig i kombinasjon med fart, spesielt når den utøves blant folk flest. Undersøkelser viser at ungdom er spesielt utsatt for trafikkulykker (TØI 2018). De er i en fase av livet der tanken på konsekvenser ikke ligger fremst i pannen.  

– I Utrygg Trafikk ønsker vi å belyse ungdomskultur, (u)modenhet, handlingsmønstre og risikoforståelse – uten pekefingeren løftet, sier Jordheim. 

Skal, skal ikke? 

Det er fascinerende hvordan vi mennesker er skrudd sammen forskjellig. Biologi, familie, miljø og oppvekst. Hvilke muligheter vi får, og hvilke sjanser vi tar. Impulskontroll. Eller mangel på det. Egen vurderingsevne når heiarop fyller kupeen. Hvor lett er det ikke å la seg påvirke når stemningen er god og taket løfter seg?  

– En del unge førere har en egen «drive» for å kjøre fort, ifølge Jordheim. De er i en alder der det å teste ut grenser er en del av utviklingen. Ofte inspireres de av bilseriefilmer eller videosnutter på sosiale medier med hasardiøse forbikjøringer. Og det er nok å ta av. 

Alle kan ta dårlige valg, både for seg selv og andre. Noen ganger har vi flaks, andre ganger går det skikkelig galt. Det er nå en gang slik at det er nesten bare menn som forårsaker dødsulykker. Det viser statistikk over tid. Derfor er det så viktig å snakke åpent om dette uten å henge ut noen. Det å reflektere over konsekvenser av dårlige valg er en viktig og nyttig øvelse for unge og gjerne ferske førere. Det er så viktig å ha noen rundt seg som tør å si fra, som er tydelig på at ideen om å legge seg i feil kjøreretning er totalt uakseptabelt. Av og til kan innsikten om egne kjøreferdigheter kanskje også justeres noe.  

Bare i april 2022 ble 13 drept i trafikken – 12 menn og 1 kvinne. Det skal sies at ingen av de ulykkene hadde sammenheng med uvettig kjørekultur blant unge førere, men kjønnsfordelingen underbygger bildet av hvem som oftest er innblandet i dødsulykker på norske veier. Vi har ingen å miste, og aller minst unge voksne som så vidt har begynt på å snuse på livet som uavhengig individ.  

Journalist Synne Skinlo setter ting i perspektiv på en fin og lettfattelig måte. Samtalene flyter fint, og vi får et godt inntrykk av hvordan unge tenker og hva Politiet og ekspertene mener. Lytting anbefales til både unge førere og foreldre. Ja, alle som ferdes i trafikken kan i grunnen få seg en a-ha-opplevelse. Noen uttalelser vil nok også provosere.  

 

Du kan høre podkasten på både Spotify og Apple Podcast. 

Steng