Ny regjeringsplattform: Mye bra og noe krevende for trafikksikkerheten

Samferdsel fortsatt høy prioritet

Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre er enige om at samferdsel skal ha høy politisk prioritet. Mål og ambisjoner i Nasjonal transportplan 2018-2029 danner grunnlaget for politikken, og et historisk samferdselsløft. Det målrettede arbeidet med å innfri nullvisjonen for drepte og hardt skadde i veitrafikken skal fortsette.

– Dette er gode og viktige signaler for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal transportplan inneholder høye ambisjoner for trafikksikkerhet, og må følges opp med reell prioritering, spesielt i de årlige statsbudsjettene, mener Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Holdningsskapende arbeid prioriteres

Regjeringen vil fortsette utbygging av trygge veier, herunder gang- og sykkelveier, og prioritere holdningsskapende arbeid.

– Trafikksikkerhetspolitikken domineres som regel av nye og bedre veier. Dette er selvfølgelig viktig, men faktisk det er faktisk mer liv og helse å hente på bedre trafikantenes atferd. Vi er derfor fornøyd med at regjeringen tydeliggjør at de vil prioritere det holdningsskapende arbeidet, sier Johansen.

Beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at antallet dødsulykker ville vært nesten halvert dersom alle trafikanter hadde overholdt fartsgrensene, ikke kjørt i ruset tilstand og brukt bilbelte.

Ny fartsgrensepolitikk?

Like fornøyd er Trygg Trafikk ikke med at regjeringens signaler om ny fartsgrensepolitikk. Av plattformen fremgår det at fartsgrensene skal bli bedre tilpasset veiens beskaffenhet og moderne kjøretøy, deriblant skal økt fartsgrense på de beste motorveiene vurderes.

– Trygg Trafikk mener at liv og helse må veie tyngre enn å komme fort frem. Ny fartsgrensepolitikk bør legge nullvisjonen til grunn og innebære lavere fartsgrenser på ulykkesutsatte veistrekninger, mener Johansen.

Fart har betydning for både bilførers reaksjonslengde, kjøretøyets bremselengde og kraften som utløses i en kollisjon. Med høyere fart øker dermed både ulykkesrisiko og skadeomfang ved en ulykke. Selv små endringer av gjennomsnittsfarten påvirker antallet veitrafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad, i følge Transportøkonomisk institutt.

Høy fart var en medvirkende faktor i 42 prosent av alle dødsulykker i perioden 2005-2016. Det fremgår av Statens vegvesens ulykkesundersøkelser.

Streknings-atk redder liv

Videre er det et mål for regjeringen å begrense bruken av streknings-atk, eller fotobokser som måler gjennomsnittsfarten på en bestemt strekning.

–  Vi er overrasket over at denne politikken videreføres, ettersom Stortinget senest i 2015 instruerte en motvillig regjering i å innvilge streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger, påpeker Johansen.

Tiltaket ble evaluert av Transportøkonomisk institutt i 2014, som konkluderte med at antallet drepte og hardt skadde på veier som har fått installert streknings-atk var omtrent halvert. Funnet er også i samsvar med tidligere evaluering, og bekreftes i internasjonale studier.

Mål om økt sykling og gange  

Regjeringen har som mål at all vekst i persontrafikken skal skje i form av kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet). Videre legges det til grunn at sykkelandelen i byene skal være på 20 prosent, bl.a. gjennom økt satsning på byvekstavtaler.

– Økt sykling og gange er selvfølgelig bra for både trafikkavviklingen, miljøet og folkehelsen. Samtidig må vi være klar over at trafikksikkerheten utfordres fordi myke trafikanter har betydelig høyere ulykkesrisiko enn bilførere, påpeker Johansen.

Trygg Trafikk vil derfor jobbe for at målet om økt sykling og gange følges opp med tiltak som bedrer trafikksikkerheten for myke trafikanter, ikke minst gjennom byvekstavtalene.