- Estland, Hellas, Litauen, Latvia og Polen har størst nedgang i antall trafikkdrepte siden 2010
- Estland mottar European Transport Safety Council Road Safety Performance Index Award for 2020
- Antall trafikkdrepte i Malta, Nederland og Storbritannia var høyere i 2019 enn i 2010
- EU er nesten sikre på at 2020-målet om en halvering i antall trafikkdrepte er tapt
Norge er det mest trafikksikre landet i Europa etterfulgt av Sverige og Sveits. Det er femte år på rad at Norge topper statistikken.
– Dette er en hyggelig dag for norsk trafikksikkerhet. Det viser at vi lykkes godt i arbeidet vi gjør. Likevel står utfordringene i kø for å nå målet om at vi i 2030 ikke skal ha mer enn 350 hardt skadde og omkomne i trafikken. I 2019 var dette tallet på 673, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.
Estland mottar årets PIN-pris
Baltikum, sammen med Hellas og Portugal, er landene med best fremgang i EU, ifølge en ny rapport om status på arbeidet med å redusere trafikkdrepte i Europa, publisert av European Transport Safety Council (ETSC).
Estonia mottar årets PIN-pris (Road Safety Preformans Index award) fra ETSC. Denne baltiske staten har nå et nivå av trafikkdødelighet sammenlignbart med Nederland – en bemerkelsesverdig prestasjon og et resultat av betydelige investeringer og strategisk ledelse innen trafikksikkerhet gjennom flere år.
– Selv om fremgangen i Europa har vært skuffende lav over de siste ni årene, har noen land i stillhet gjennomgått en trafikksikkerhetsrevolusjon. Vi er glade for å kunne gi Estland prisen dette årets for deres bemerkningsverdige fremgang, sier Antonio Avenoso, Executive Director of ETSC.
Langt igjen til halvering i antall trafikkdrepte
EU, og medlemslandene, var enige om å sette et mål om å halvere antall trafikkdrepte i tiåret frem mot 2020. Med kun et år igjen er det nesten sikkert at det målet ikke nås. Dette skjer på tross av at Covid-19 og nedstengninger har gitt betydelige reduksjoner i antall trafikkdrepte i flere land.
Den nye rapporten viser at to av landene i Europa som tradisjonelt har vært ledende innen trafikksikkerhet, Nederland og Storbritannia, hadde flere trafikkdrepte i 2019 enn i 2010. Frankrike, Sverige og Tyskland har også vist skuffende liten framgang over de siste ni årene med kun beskjeden reduksjon i antall drepte. Bulgaria og Romania er fortsatt Europas land med høyest trafikkdødelighet og har også oppnådd reduksjoner under gjennomsnittet de siste årene.
– Samlet sett vil EUs medlemsstater måtte øke innsatsen for å nå de nye målene for 2030. Men reaksjonene på Covid-19-epidemien kan vise en vei fremover. Et dramatisk skifte over til gange og sykling i byområder, kombinert med infrastrukturendringer og lavere fartsgrenser, kan ha en enorm innvirkning på antall trafikkdrepte og -skadde. Men hvis vi vender tilbake til «slik det var før» etter denne krisen, kan resultatene bli enda dårligere enn tidligere. Det er allerede faresignal i det store antallet fartsovertredelser som har blitt rapportert etter at nedstengingene har blitt lettet på, noe som bare gir mer arbeid til en allerede overbelastet politi- og nødetat, sier Avenoso.
Jan Johansen i Trygg Trafikk er enig. Han understreker videre at det at Norge er best i verden på trafikksikkerhet, ikke må bli en hvilepute.
– Også i Norge ser vi tendenser til å prioritere ned trafikksikkerheten til fordel for tidsbesparelser og samfunnsøkonomiske hensyn. Vi må fortsette å ta kloke valg som prioriterer å redde menneskeliv i utviklingen av ny infrastruktur, videre må vi satse på trafikkopplæring i skolen og holde et jevnt høyt nivå på trafikkontroller. Trafikksikkerhet er et forebyggende arbeid som fortsatt må prioriteres hvis vi skal nå nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, sier Johansen.
Ny teknologi gir håp
Trafikksikkerheten i EU vil sannsynligvis få et løft over det neste tiåret takket være fjorårets enighet om en ny lov om minimumsstandarder for kjøretøy og infrastruktur. Men mye vil avhenge av de detaljerte tekniske standardene, som for tiden er under utvikling. ETSC er spesielt bekymret for kravene til ISA-teknologi (Intelligent Speed Assistance) for nye biler, og standarder for direkte synsvidde (for å forbedre synligheten rundt kjøretøyet for sjåfører) for nye tunge godskjøretøyer. Begge krav risikerer å bli vannet ut og dermed lite virkningsfulle etter press fra bilindustrien.
– Ny teknologi kan gjøre mye positivt for trafikksikkerheten. Vi kan få biler som i økende grad er selvstyrte, likevel er det menneskets valg og kompetanse i trafikken som alltid vil være avgjørende. Derfor er det å jobbe for gode holdninger og handlinger blant alle trafikanter, et arbeid som aldri tar slutt, avslutter direktøren i Trygg Trafikk
