Av Elisabeth Fjellvang Kristoffersen, generalsekretær MA – Rusfri Trafikk | Inger Lise Hansen, generalsekretær Actis | Marte Kvittum Tangen, leder Norsk Forening for Allmennmedisin og Jan Johansen, direktør Trygg Trafikk.
Alkohol er også en av våre største trafikksikkerhetsutfordringer. Folkehelseinstituttets veikantundersøkelser viser at det daglig kjøres mer enn 200.000 kilometer med personbil der føreren, med eller uten førerkort, er alkoholpåvirket.
Konsekvensen av dette finner vi igjen i ulykkesstatistikken. I 2020 skyldtes 26 prosent av dødsulykkene i trafikken ruspåvirket kjøring. 24 personer omkom. Dybdeanalysene av alvorlige trafikkulykker viser at andelen rusulykker holder seg relativt stabil på rundt en fjerdedel av totalen.
For ulykker med hardt skadde finnes det ikke tilsvarende tallmateriale, men det er ingen grunn til å tro at andelen med ruspåvirket kjøring er lavere her.
Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som gir høyest risiko for å bli innblandet i alvorlige ulykker. Tall fra MA – Rusfri Trafikk viser at dersom bilene hadde hatt alkolås, kunne ulykkene som skjedde på grunn av alkoholpåvirket kjøring vært unngått og 16 av de omkomne i 2020 kunne fremdeles vært i live.
Norge har satt seg et mål om å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025, og i trafikken er det langsiktige målet null drepte og hardt skadde.
Dersom en person bruker alkohol, rusmidler eller legemidler i et slikt omfang at det kan gi varige helseplager er ikke helsekravene til førerkort oppfylt. Leger har meldeplikt dersom en pasient får diagnosen alkoholisme.
I tilfeller der en pasient har et såpass høyt forbruk at det kan gi helse-, nerveskader eller nedsatt kognitiv funksjon, men ikke klassifiseres som alkoholisme, skal det gis muntlig kjøreforbud.
Problemer med alkohol er forbundet med mye skyld og skam, og er et tabubelagt tema. Det å bli fratatt førerkortet er et synlig tegn på at man har mistet kontroll. I dagens samfunn er det en «selvfølge» at man som voksen har lappen, at man kan kjøre barna på fotballtrening og ta bilen til jobb.
Mange vil av den grunn verken innrømme at de har et alkoholproblem eller be om hjelp for sin avhengighet. På denne måten utsetter de både seg selv og andre for en uakseptabel risiko i trafikken.
Det er selvfølgelig viktig og riktig at det er sjekkpunkter og helsekrav for å inneha førerkort. Mange leger opplever det likevel som ubehagelig å grave i pasientenes drikkevaner, da de vet det kan resultere i tap av førerrett.
Et alternativ til meldeplikt og tap av førerrett vil gi mer tillitsfull kommunikasjon, mindre underrapportering av problemene og større mulighet til å gi god helsehjelp.
Mange land i verden har vilkår om alkolås som del av ulike behandlingsprogrammer. Koblet til bilens tenningssystem stopper alkolås alle forsøk på å kjøre med promille over 0,2.
Tiden er inne for at det også i Norge igangsettes et pilotprosjekt som vurderer implementering av alkolås som alternativ til tap av førerrett for personer med alkoholproblemer. Alkolås på resept vil gi samfunnet et godt verktøy til å sikre den alkoholavhengige helsehjelp, muligheten til å opprettholde dagliglivet, samt ivareta trafikksikkerheten.