Kunnskapsløst om streknings-atk og personvern

Streknings-atk strider nemlig ikke mot personvernet. Det konkluderte Personvernnemda med allerede i 2011. Bilder av bilister som holder lovlig hastighet blir nemlig umiddelbart slettet, og dermed blir sammenligningen med overvåkningssamfunnet i Kina nokså absurd. Personvern som argument mot streknings-atk er med andre ord en avsluttet debatt, som også et flertall i Stortinget la til grunn da de behandlet denne saken i 2015.

Redder liv

Dessuten burde Aftenbladet sette seg inn i forskningen om effekten av streknings-atk. En grundig evaluering fra Transportøkonomisk institutt har nemlig dokumentert at antallet omkomne og hardt skadde er omtrent halvert på strekninger der streknings-atk er etablert. Tiltaket er dermed et av de mest effektive vi har for å redde liv i trafikken. Den kunnskapsløsheten som Aftenbladet viser i denne saken er ikke akkurat et positivt bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet i Norge som kjennetegnes av å være kunnskapsbasert.

Høy fart fører til mange ulykker

Streknings-atk virker positivt fordi tiltaket får bilførere til å holde fartsgrensen, og råkjørere til å la være å trå inn gassen. Dermed reduseres ulykkesrisikoen betraktelig på strekninger der det erfaringsmessig skjer mange ulykker og gjennomsnittshastigheten er høy. Dette er ikke minst fordelaktig i undersjøiske tuneller med helling, som Ryfylketunellen, der en ulykke også fort kan føre til brann og store katastrofer.

Statens vegvesens analyser av alle dødsulykker i Norge mellom 2005-2017 viser at høy fart, det vil si over fartsgrensen eller etter forholdene, var en viktig årsak i 41 prosent ulykkene. Dette gjør fart til et av våre største trafikksikkerhetsproblemer, som vi er helt nødt til å få bukt med hvis vi skal nærme oss nullvisjonen.

Ikke et privat anliggende

Trafikken er full av risiko, og vi er helt avhengig av å kunne stole på hverandre. Vår atferd som trafikanter kan dermed ikke betraktes som et privat anliggende, eller en «frisone» som Aftenbladet synes å foretrekke. Det er også grunnen til at vi har trafikkregler og tiltak som kan forebygge og avdekke brudd på for eksempel fartsgrensene. Bilførere som velger å kjøre for fort, bryter vegtrafikkloven og setter ikke bare seg selv, men også medtrafikanter i fare. Det er ikke akseptabelt, og fellesskapet bør ikke beskytte slik atferd.

Denne artikkelen ble først publisert i Stavanger Aftenblad mandag 18.mars