Nullvisjonen viser retning for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge der målet er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Hvordan skal vi nærme oss nullvisjonen hvis vi ikke kjenner ulykkessituasjonen og sammenhengene godt nok? Kan vi da forebygge på riktig måte, spør Trygg Trafikk. Dette er et tema på Trafikksikkerhetskonferansen 14. april.
En rapport utgitt av Trygg Trafikk i 2019 avdekket at bare ca 40 prosent av de hardt skadde blir registrert i samferdselsstatistikken. Dette var basert på en sammenligning med tall over skadde i trafikkulykker som behandles i helsevesenet. Alle hardt skadde i trafikkulykker blir behandlet ved norske sykehus, legevakter eller i primærhelsetjenesten. Utfordringen er å lage et system som sammenstiller data om de som skades, slik at vi kan få et komplett bilde.
Trygg Trafikk tok i 2020 initiativ til å utrede et slikt system – et fyrtårnsystem. Det går ut på å samle inn gode data fra et visst antall sykehus og kommunale legevakter som gir et representativt bilde av skadeomfanget i hele landet. Utredningen konkluderer med at et slikt system er mulig og antyder en kostnad på 6-7 millioner kroner årlig.
– Ved en slik investering skal det da bli mulig å få et sant bilde av omfanget av hardt skadde og kunne følge med på om vi oppfyller nullvisjonen. Utredningen sendes i disse dager til myndighetene som nå vil ta stilling til om et slikt system skal etableres, forteller Dr. philos. Johan Lund, som har jobbet med å forbedre helsestatistikken hele sitt voksne liv og skal holde innlegg på trafikksikkerhetskonferansen.
I Vestfold er det i satt i gang et prosjekt som samler data på alle trafikkulykker innkommet på sykehuset. Statistikken omfatter trafikkulykker av alle slag, ulike kjøretøy og fremkomstmidler, myke trafikanter og eneulykker. Alle ulykker blir også registrert med kartdata for ulykkessted. Dette er et svært interessant prosjekt som vil bli presentert på konferansen 14. april.
– Vi er nysgjerrige på om vi vil kunne se noen trender. Vil vi finne noen steder som er farligere enn andre. Vil dataene kunne hjelpe oss med å jobbe skadeforebyggende og få tiltak raskere gjennomført, sier Henriette Auensen, rådgiver i Samferdsel, miljø og mobilitet i Vestfold og Telemark fylkeskommune
Henriette Auensen har støtt på utfordringer i prosjektet. Spesielt vanskelig har det vist seg å få tak i dataene av hensyn til personvern.
– Det er nødvendig å finne en måte å ivareta personvernhensyn på, og samtidig sørge for at dataene kan benyttes for å bedre trafikksikkerheten, avslutter hun.