Hva går galt i Sverige?

Høyeste ulykkestall siden 2009

Sverige har på lik linje med de fleste andre europeiske land, hatt en sterk og vedvarende positiv fremgang i trafikkulykkestallene siden krigens dager. Om vi derimot ser på de samme tallene fra året som gikk, er altså utviklingen i ferd med å gå i feil vei for våre svenske naboer.

I 2018 omkom det 325 personer i trafikken i nabolandet. Det viser foreløpige tall fra Transportstyrelsen. Ifølge Trafikverket (tilsvarende Statens Vegvesen betyr det en økning på 72 tapte menneskeliv sammenlignet med 2017 og samtidig det høyeste tapstallet i den svenske trafikken siden 2009.

 – Vi burde ha begynt på denne jobben for 10 – 15 år siden

Ifølge den svenske organisasjonen NTF er det flere ting som spiller inn i utviklingen på svenske veier. Generalsekretær Marie Nordén mener særlig at manglende holdningsarbeid spiller en stor rolle i forskjellen i utvikling på området trafikksikkerhet mellom de to landene:

– I Sverige har vi fokusert på å bygge trafikksikre veier de siste tiårene for eksempel gjennom å ha flere separate veier. Teknologi i bilene er noe vi jobber mye med. Vi har derimot ikke fått mulighet til å jobbe noe særlig med informasjon og holdningskampanjer. Blant annet har vi hatt få muligheter til å jobbe holdningsskapende inn mot skoleverket, forklarer hun.

– Å jobbe med mennesker på andre måter enn tekniske aspekter har vi ikke tatt tak i på veldig lang tid. Det mener vi har hatt negativ effekt på trafikkadferden. Dette arbeidet burde ha pågått de siste 10 – 15 årene, for det tar tid å endre holdninger i trafikken. På dette punktet skiller Norge seg tydelig fra Sverige, kommenterer generalsekretæren videre.

Manglende politimyndighet og for høy fart på svenske veier

Marie Nordén understreker også at tallene er en varslet utvikling fra NTF sin side. Nå etterlyser hun bruk av alle tilgjengelige metoder for å endre den negative trenden og fortsette veien mot nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Denne visjonen som deles av norske og svenske trafikkmyndigheter, og svenskene er faktisk oppfinneren.

– Det er urovekkende at politikontrollene har blitt redusert. For eksempel er mengden ruskontroller kun en tredjedel av hva de var for ti år siden. Reduksjonen av Politiets tilstedeværelse har mye å si for manglende forebygging av uheldige holdninger i trafikken. Vi har også alt for høye hastigheter i Sverige. Kombinert med manglende politi på veiene blir det veldig uheldig, forteller hun.

Håp i ny regjeringsplattform

Generalsekretæren er også tydelig på utfordringene som ligger klare på veien videre mot sterkere trygghet i trafikken i nabolandet:

– Vi behøver altså flere politikontroller, vi behøver flere hastighetskameraer og flere sikre veier. Samtidig trenger vi å øke forståelsen og aksepten for metoder som styrker trafikksikkerheten, og vi må få endret holdningene til overskridelser av fartsgrensene.

– En ny plattform fra regjeringen gir oss nå mulighet til å jobbe mer likt Norge i tiden fremover. Det er viktig, avslutter hun.