I løpet av en to måneders periode har Trygg Trafikk og If forsikring etterlyst gamle bilder og historier. Målet har vært å lage en digital minnebok som viser trafikksikkerhetens utvikling i Norge, med et spesielt fokus på barn. Det kom inn over 70 bidrag og historier fra hele landet, fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Og bildene viser tydelig at «Alt var ikke bedre før» når det handler om å sikre barn i bil.
– Vi har fått inn mange fine bilder og gode historier. Det er bilder fra 30-tallet og frem til i dag. Vi har fått se mange kreative løsninger med alt fra egenbygde senger i bagasjerommet til bruk av hattehyllen, og hele familien på motorsykkel, sier informasjonssjef Sigmund Clementz i If.
Per Fredrik Insulán sendte inn et bidrag av sin familie på biltur på slutten av 80-tallet. Bildet viser tre barn liggende i bagasjerommet i en seks seters kassebil.
– I bagasjerommet hadde jeg lagd sitteplasser og nedfellbart bord som kunne gjøres om til soveplass. Når vi skulle reise langt, kjørte vi på kvelden slik at barna kunne sove i bagasjerommet. En natt ble vi stoppet av tollvesenet på grensen mellom Sverige og Norge. De ville se bak i bilen. Jeg sa til tolleren «nå må vi være stille for ungene sover». Tolleren syntes det var en fin løsning vi hadde. I dag hadde jeg nok blitt fratatt førerkortet på stedet. Den gangen ble det ansett som en smart løsning, i dag grøsser jeg av det.
Kampanjen viser hvordan utviklingen har vært og at dagens fokus på trafikksikkerhet for barn har en effekt.
– Det hender at dagens foreldre forteller at de blir møtt med «det er ikke så farlig, det gikk bra med oss»-kommentarer fra besteforeldre. Men hvis man ser på ulykkestallene så er ikke det riktig. I 1969 var det 103 barn som omkom i trafikken, i 2019 var det ingen som omkom. I dag er det i tillegg flere biler på veiene, vi kjører mye og farten er høyere, sier Ingrid Trømborg, kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk.
– På midten av 80-tallet fikk vi den første bilstolen. Jeg kan fortsatt huske at jeg måtte bore hull i bilen og det var mye arbeid for å få den montert. Dagens bilstoler er mye enklere å montere, selv for en eldre bestefar som meg, sier Per Fredrik Insulán.
I bilens begynnelse var det ingen krav til sikringsutstyr, men etter hvert som antallet biler økte og farten ble høyere, meldte behovet seg. Det var først i 1988 at det ble påbudt å bruke belte for alle personer i bilen og krav til bruk av bilstol for barn. I dag må barn i Norge sikres i godkjent barnesikringsutstyr frem til de er minst 135 cm. Det er anbefalt at barn sitter i en bakovervendt bilstol til de er minst 4 år.
Kantar har på oppdrag fra Trygg Trafikk gjennomført en spørreundersøkelse blant 1000 foreldre. 43 prosent svarer at de har snudd barnet sitt fra bakovervendt til framovervendt bilstol tidligere enn det som er anbefalt, altså før barnet er 4 år. Og dette på tross av at 39 prosent kjente til anbefalingen. I tillegg viser tallene at mange barn slutter å sitte i bilstol for tidlig. Spesielt er det en stor nedgang fra 8 til 9 år. Ved 8 år bruker 77 % av barna sikringsutstyr i bil, mens tallet har nesten blitt halvert til 41 % når barnet har fylt 9 år.
– Vi ønsker at alle barn beskyttes på best mulig måte i bil. For de minste er bakovervendt bilstol helt klart det tryggeste. De bør sitte bakovervendt til de er minst 4 år. Bilen og dens sikkerhetsutstyr er beregnet for voksne og derfor er det viktig å bruke tilpasset barnesikringsutstyr frem til barn er 10-12 år. Både kroppen og barnet selv må være modent nok til å kunne sitte riktig uten barnesikringsutstyr, sier Ingrid Trømborg i Trygg Trafikk.
Trygg Trafikk og If forsikring har valgt ut fem bidrag som vinnere av kampanjen.
– Det var vanskelig å skulle plukke ut fem vinnere fordi det har kommet inn så mange fantastiske bidrag. Vi endte opp med disse fem fordi de er tidstypiske for sin periode, både i form av sikkerhetsutstyr og stemning. Vinnerne viser både kreative løsninger for å gi barna en behagelig reise, og typiske situasjoner mange kan kjenne seg igjen i. Vi takker alle som gjorde et dypdykk i albumene sine og har gitt oss sine flotte bilder og historier, avslutter Trømborg.
