Nødvendig med bred innsats mot rus i trafikken

Øker ulykkesrisikoen dramatisk

Ruskjøring omfatter kjøring under påvirkning av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler. Fellesnevneren er negativ innvirkning på kjøreevnen. Syn, hørsel og oppfattelse av rom, tid og hastighet endres. Vi blir uoppmerksomme og risikovillige. Vurderings- og reaksjonsevnen svekkes.Alkohol er det rusmiddelet som øker ulykkesrisikoen mest. En økning fra 0,2 til 0,5 i promille dobler risikoen, sammenlignet med en edru fører. En økning fra 0,5 til 0,8 i promille gir åtte ganger høyere risiko. En økning fra 0,8 til 1,3 i promille øker risikoen med hele 87 ganger (1).

Årsak til mange alvorlige trafikkulykker

Ruspåvirket kjøring er årsak til mange alvorlige trafikkulykker. Undersøkelser viser at rus var medvirkende faktor i 21 prosent av alle dødsulykker i perioden 2005-2016 (2). Det reelle omfanget er sannsynligvis langt høyere, fordi det ikke tas utvidet blodprøve eller utføres obduksjon av alle trafikkdrepte i Norge, slik praksis er i mange andre land. Alkohol er det rusmiddelet som oftest påvises ved dødsulykker.

Mer utbredt enn vi liker å tro

Omfanget av ruspåvirket kjøring er lavere i Norge enn i mange andre europeiske land. Årsakene antas å være streng lovgivning, høyt straffenivå og lav sosial aksept i befolkningen. Ruskjøring er likevel mer utbredt enn vi liker å tro. I følge undersøkelser av normaltrafikken kjører 1 av 30 førere med alkohol, illegale rusmidler eller sløvende legemidler i blodet (3). Ruskjørerne kommer fra alle samfunnslag og mange er gjengangere.

Behov for strengere oppfølging av nye helsekrav til førerrett

I 2016 ble det innført nye og tydeligere helsekrav til førerretten. Helsekravene er ikke oppfylt dersom bruk av alkohol, rusmidler eller legemidler brukes fører til økt trafikksikkerhetsrisiko. Det er fastlegens ansvar å vurdere om pasienten oppfyller helsekravene, før de skriver ut helseattest. Mye tyder på at praksis burde vært strengere enn hva som er tilfelle i dag. Det foretas i liten grad – om i det hele tatt – tilsyn med fastlegene innenfor dette ansvarsområdet.

Muligheten til å inndra førerkort bør oftere tas i bruk

Fastlegene har plikt til å rapportere pasienter som ikke tilfredsstiller gitte helsekrav til Fylkeslegen (meldeplikt). Statens vegvesen kan sende inn bekymringsmeldinger til politiet etter observasjoner av førere. Politiet kan iht. Vegtrafikklovens § 34 inndra førerkort ved bl.a. rusatferd. Erfaringer viser at muligheten til å inndra førerkortet ved bl.a. rusatferd ikke benyttes så ofte som problemet og potensialet skulle tilsi.

Politikontroller har stor effekt

Politikontroller er et meget effektivt tiltak mot ruskjøring (3). Kontrollene har to viktige funksjoner; de avdekker lovbrudd og forebygger ulykker. Den subjektive oppdagelsesrisikoen beskriver hvordan hver enkelt opplever muligheten for å bli tatt. Den objektive oppdagelsesrisikoen handler om den faktiske risikoen og kan bl.a. leses ut fra antallet kontroller. Den objektive oppdagelsesrisikoen er redusert de senere år, og det haster med å snu denne utviklingen.

Alkolås er et viktig supplement

En alkolås er en teknisk anordning som innebærer at føreren må avlegge pusteprøve før motoren kan startes. Hensikten med alkolås er å forhindre alkoholpåvirket kjøring. Alkolås er et viktig supplement i trafikksikkerhetsarbeidet og effekten av tiltaket er godt dokumentert (5).

Stortinget har i 2018 vedtatt et påbud om installering av alkolås i alle kjøretøy som benyttes til persontransport mot vederlag på vei. Påbudet bør snarlig utvides til å omfatte drosjer og på sikt alle kjøretøy, slik at vi bedrer effekten av tiltaket.

Det ligger også et betydelig potensial i å ta i bruk alkolås som et alternativt vilkår for førerrett for personer med alkoholproblemer, og som et alternativ til inndragning av førerretten for promilledømte.

Trygg Trafikk mener:

• Det må stilles krav til obduksjon av alle trafikkdrepte slik at vi får bedre oversikt over omfanget av ruskjøring og kan iverksette målrettede tiltak.
• Nye helsekrav til førerretten må følges opp med strengere praksis blant fastlegene, samt tilsyn med fastlegene.
• Muligheten til å inndra førerretten iht. Vegtrafikklovens §34 bør oftere tas i bruk gjennom økt samarbeid mellom Fylkeslegen, Statens vegvesen og politiet.
• Antallet politikontroller som forebygger og avdekker ruskjøring må økes betydelig.
• Påbud om alkolås i buss og minibuss bør utvides til å omfatte drosjer og på sikt alle nye kjøretøy.
• Det bør innføres en ordning for bruk av alkolås som et alternativt vilkår for førerrett for personer med alkoholproblemer.
• Det bør innføres en ordning for bruk av alkolås som alternativ til inndragning av førerretten for promilledømte.

Kilder

1. Transportøkonomisk institutt: Trafikksikkerhetshåndboken (kap. 8,6)
2. Statens vegvesen: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2016
3. Folkehelseinstituttet (2011): Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet.
4. Transportøkonomisk institutt: Trafikksikkerhetshåndboken (kap. 8.7)
5. Transportøkonomisk institutt: Forsøksordning med alkolås i Sverige mv (2007).