Trygg Trafikk-ekspert: Veien er fortsatt lang før digitale støttesystemer gjør deg helt trygg bak rattet

Fremtidens bilteknologi er her allerede

Er du kjent med begrepet ADAS? Høyst sannsynlig er dette navnet – Advanced Driving Assist Systems – viktigere i bilhverdagen din enn du er klar over. Eier du en moderne bil, får du trolig allerede en god porsjon hjelp fra en eller flere både synlige og usynlige systemer i bilen din hver dag. Mange av oss er godt kjent med såkalt «lane assist» – en korreksjon som gir deg lydvarsel når du er på vei over linjen. Blindsonevarsling er også et eksempel på det samme fenomenet.

Systemene skal i sum hjelpe deg med å holde deg på riktig sted i veibanen, gjøre manøvreringen enklere og gi deg potensielt kritisk nødvendig hjelp i farefulle øyeblikk. Noen av disse griper kun inn ved behov og ligger ellers i bakgrunnen. Noen er synlige og kan aktiveres eller deaktiveres av brukeren. Samtlige krever at vi forstår dem og lærer oss å forholde oss til dem best mulig.

Omfattende testing av førersystemer fra bred ekspertgruppe

ADAS-teknologien har potensial til å gjøre biltrafikken langt tryggere enn den er i dag. Men som ved alle andre fremskritt er veien dit kronglete, lang og langt fra perfekt. Det store spørsmålet er hvor mye og på hvilken måte støttesystemene påvirker oss som bilførere, hvor godt forberedt vi er på å ta i mot denne hjelpen og ikke minst hvilke krav systemene stiller til hvordan vi trener oss opp som sjåfører. Både i dag og i morgen.

Det var nettopp dette en rekke organisasjoner skulle finne ut av i en omfattende test i området rundt Gol en dag tidlig i mars. Rustet med to racerbilkjørere og trafikklærere fra initiativtager TrafikkForum og den samlede klokskapen og kunnskapen fra en rekke organisasjoner med ekspertise ¹⁾,  skulle status gjøres opp. Ekspertgruppen satt igjen med en håndfull alvorstunge funn etter omfattende testing med ekstra fokus på førerstøtten under vanskelige forhold. Testingen tok for seg en rekke situasjoner på isbane, vanlige veier og veier med uvanlig karakter.

Å sette seg inn i hvilke førerstøttesystemer du har er kritisk viktig

Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk, forteller om en serie situasjoner der hjelpen du skal få fra ADAS-systemene krever ekstra konsentrasjon fra deg som fører:

– Vi førte for eksempel en bil på en relativt vanlig fylkesvei med noe svinger. For å gjøre dette trenger de nåværende systemene god oppmerking. Det kan for eksempel være en kantlinje og midtlinje som oppfattes av systemene via kamera eller sensorer. Hva skjer når værforhold skjuler disse og oppmerkingen blir for dårlig? Da slutter systemet å virke og gir signal om dette. Det finnes ulike måter å gi varsel på – for eksempel et lydpling. Noen biltyper har for eksempel et brukergrensesnitt som gir distinkt lyd når ting skrur seg av eller på. Det blir dermed klart at du må kunne sette deg inn i hvilke førerstøttesystemer du har og hvilke varsler du får, forteller han.

Selve manøvreringshjelpen holdt seg ikke like godt hele veien:

– Det verste var da jeg måtte overta da systemet svingte ved møtende vogntog i venstresving – da var speilet over midtlinjen. Da måtte føreren gripe inn og overstyre systemet. Det er direkte fysisk farlig og samtidig veldig ubehagelig for møtende trafikk, forteller Johansen videre.

Han trekker også frem situasjoner der bilens situasjonsforståelse lå urovekkende langt unna førerens:

– Det er også fortsatt slik at bilen misforstår en del ting. Vi opplevde dette da en av testbilene kjørte mot et Y-kryss. Om vi ikke gav beskjed til bilen om høyre eller venstre ved bruk av blinklys, ville den fortsatt rett frem. Det er fordi bilen er «dum» i møte med slike situasjoner, og den har ikke nok informasjon til å velge. Om bilen i tillegg var forhåndsinnstilt på en viss fart, fortsatte den i samme fart selv om en menneskelig sjåfør ville ha justert ned, forklarer han.

Bilens «hjerne» kan fortsatt ikke utkonkurrere mennesket

Ifølge ekspertgruppen vitner testen om at denne teknologien fortsatt er umoden:

– Det er teknisk krevende å skulle etterligne den menneskelige hjernen og spesielt den evnen til å sette sammen og tolke masse informasjon til noe meningsfylt. Bilen lever bare i en binær verden der ting eller 0 eller 1, men i praksis tolker vi mange bittesmå sanseinntrykk om til et meningsfylt helhetsbilde basert på erfaring. Det vil ta ganske lang tid før bilens hjerne kommer helt dit. Fortsatt er det slik at systemene er avhengig av at veien er ryddig og god med tydelig oppmerking, understreker Trygg Trafikks Bård Morten Johansen.

Johansen mener også at testresultatet vitner om informasjons- og opplysningsbehovet som blir høyaktuelt i møte med førerstøtte-teknologi:

– Kunnskap om hvordan systemene virker og kunnskap om hvilke systemer du har er helt nødvendig. Det gjelder enten bilen er din eller du låner den. Du må kunne orientere deg i dette landskapet. Dette må også bli tema i føreropplæringen fremover. Forbrukerinformasjon er også svært viktig, og vi må ikke la disse systemene skape falsk trygghet. Det er fortsatt en god stund til vi har en reelt selvkjørende bil. Derfor er det også slik at alle moderne biler krever at du har begge hendene på rattet. Du må ha den menneskelige beredskapen hele tiden, og slik vil det være en god stund fremover, sier han.

Optimisme for en tryggere trafikkfremtid

Johansen, som anser seg selv som selverklært teknologioptimist, mener likevel at systemer for førerstøtte kan gi løfte om en langt bedre sikkerhetssituasjon bak rattet – en vakker dag:

– Samtidig som testen avdekket situasjoner med mangelfull assistanse, vil denne førerhjelpen være jevnt over positivt for trafikksikkerheten. Så lenge føreren alltid er på vakt. I det øyeblikket når teknologien overtar for mennesket, vil selvfølgelig også dette være jevnt over positivt for sikkerheten på veiene. En selvkjørende bil blir ikke sint, er ikke ruset, føler ikke sjalusi, er ikke stresset eller har dårlig tid. Den fjerner alle menneskelige svakheter og fjerner alle bevisste og ubevisste førerfeil. Det betyr at i en ideell verden der denne teknologien fungerer optimalt, vil det kunne gi oss bedre trafikksikkerhet enn i dag.

– På veien dit må vi forutsette at det skjer alvorlige situasjoner på grunn av teknisk svikt på veien mot det perfekte. Vi antar at det likevel vil være færre slike hendelser enn de faktorene som i dag skaper majoriteten av bilulykkene – mennesket.

¹⁾ Organisasjonene som deltok i ekspertgruppen:

• Nord universitet: Rolf Robertsen, Jan Petter Grefstad-Wigum, Gunhild Sætren
• NAF: Morten Fransrud
• Lime Green Digital: Didrik Joerges Michelsen og Ole Magnus Ekelund
• Statens vegvesen vegdirektoratet: Lars-Inge Haslie
• Trygg Trafikk: Bård Morten Johansen
• SINTEF: Dagfinn Moe
• Institute for Energy Technology: Gyrd Skråning JR
• Transportøkonomisk Institutt: Alexander Eriksson
• Trafikkforum: Tore Johannessen, Erik Steinbråten, Stig Anders Ohrvik