Ny regjering vil ha restriktiv bruk av streknings-ATK

Frp-statsråd Jon Georg Dale har på spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) klargjort regjeringens politikk om streknings-ATK (fotobokser som måler gjennomsnittsfart). Ifølge statsråden er regjeringens politikk en restriktiv bruk av streknings-ATK.

– Regjeringen har forpliktet seg til å jobbe for nullvisjonen og etappemålet om at det skal være maksimalt 350 drepte og hardt skadde mennesker i veitrafikken i 2030. Vi har en stor jobb å gjøre, og vi skulle gjerne vært foruten politiske føringer som går på tvers av alle faglige råd, sier Johansen.

Bakgrunnen for Nævras spørsmål er at regjeringens politiske plattform inneholder et punkt om å begrense bruken av streknings-ATK. Dette til tross for at Stortinget – med støtte fra Krf og Venstre – gikk mot denne politikken i 2015 og vedtok at det skulle etableres streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler.

Høy fart er en viktig ulykkesårsak

– Fartsgrensene er satt av en grunn. Bilførere som velger å kjøre for fort bryter vegtrafikkloven og setter medtrafikanter i fare. Hvorfor disse skal beskyttes når det finnes effektive tiltak som kan avskrekke dem, er uforståelig for oss, sier Johansen.

I tillegg til politiets viktige kontrollinnsats på veiene, har streknings-ATK vist seg å være et svært effektivt tiltak på strekninger der høy fart er et problem. Ifølge en evaluering fra Transportøkonomisk institutt i 2014 har tiltaket bidratt til å halvere antallet omkomne og hardt skadde på relevante strekninger.

Kan fortsatt brukes i tuneller og ulykkesutsatte strekninger

Statsråden er imidlertid tydelig på at streknings-ATK fortsatt kan brukes der hvor det er høy gjennomsnittsfart, høy forventet skadekostnad og stor trafikksikkerhetsgevinst. I tillegg kan det tas i bruk i tunneler med høy fart og på ulykkesutsatte strekninger der det er vanskelig for politiet å gjennomføre kontroller. Dette tilsvarer hovedregelen og unntaksbestemmelsene i gjeldende kriterier for å sette opp streknings-ATK.

– Vi tolker dette dithen at vegmyndighetene har fått en politisk «go» til å ta i bruk det mulighetsrommet som ligger i kriteriene. Det er etter vårt syn en viktig klargjøring, men likevel altfor passivt. Dermed ser det ut som at vi må vente på at det begynner å skje ulykker på strekninger som Ryfast-tunellen, før streknings-ATK vil bli vurdert. Det er synd når erfaring tilsier at høy fart ofte blir et problem i lange undersjøiske tuneller med helling, sier Johansen.