Fylkesveinettet må rustes opp!

Årevis med forfall gir lav sikkerhetsstandard

Tilstandsrapporter dokumenterer at store deler av fylkesveinettet forfaller og at sikkerhetsstandarden er lav på mange veistrekninger (1). Dette kommer til syne gjennom bl.a. farlige kurver og veikryss, smal veibredde, hullete, nedslitt og sporete veidekke, manglende midtdeler eller forsterket midtlinje, busker, trær o.l. som sperrer for sikten og rasfare.

Fylkesveinettet finansieres gjennom en kombinasjon av statlige rammeoverføringer og fylkeskommunale midler. Det er bred enighet om at fylkesveiene har vært betydelig underfinansiert over tid. Dette står i skarp kontrast til de senere års satsning på nye og bedre riksveier. Fra et trafikksikkerhetsperspektiv bør derfor en opprustning av det eksisterende fylkesveinettet prioriteres foran investeringer i nye riksveier i årene som kommer.

Høyest ulykkesrisiko og stor andel dødsulykker

Ulykkesstatistikken viser at 43 prosent av dødsulykkene i perioden 2013-2016 skjedde på fylkesveinettet, 44 prosent på riksveinettet og 8 prosent på det kommunale veinettet. Norges samlede veinett består av 10 500 km. riksvei, 44 300 km. fylkesvei og 39 000 km. kommunal vei.

Ulykkesrisikoen er høyest på fylkesveinettet med 22, 1 drepte og hardt skadde mennesker per mrd. kjøretøykilometer. Til sammenligning er ulykkesrisikoen hhv. 16,8 og 14 drepte og hardt skadde mennesker per mrd. kjøretøykilometer på riksveinettet og det kommunale veinettet. Dette er imidlertid gjennomsnittstall og variasjonene er store mellom ulike veistrekninger.

Stort etterslep på drift og vedlikehold

I Nasjonal transportplan (2018-2029) beregnes behovet for drift og vedlikehold av fylkesveinettet til omlag 130 mrd. kr. i tolvårsperioden, dvs. 10,8 mrd. kr, årlig. Den årlige underdekningen er beregnet til 1,5-2 mrd. kr. Nye tall fra SSB (Kostra) tyder imidlertid på at dette anslaget er for lavt og at det reelle behovet er om lag 2,4 mrd. kr. i året. Det er usikkerhet om hvor stor andel av underdekningen som gjelder vedlikehold. Det er likevel grunn til å anta at etterslepet på fylkesveinettet vil øke dersom bevilgningene til vedlikehold ikke økes betydelig i planperioden (2).

Nasjonal finansieringsløsning er nødvendig

Fylkesveinettet finansieres gjennom en kombinasjon av statlige rammeoverføringer og fylkeskommunale midler. Det er bred enighet om at fylkesveiene er betydelig underfinansiert over tid og at forfallet og etterslepet er stort. Dette står i skarp kontrast til de senere års satsning på nye og bedre riksveier. Fra et trafikksikkerhetsperspektiv bør derfor en opprustning av det eksisterende fylkesveinettet prioriteres foran investeringer i nye riksveier i årene som kommer.

Den høyere ulykkesrisikoen på fylkesveiene er et nasjonalt problem som krever en nasjonal finansieringsløsning. Vi anbefaler at det snarest igangsettes et nasjonalt program for opprustning av fylkesveinettet, som inkluderer tydelige og tilpassede standardkrav.

Trygg Trafikk mener:

• Ulykkesrisikoen på fylkesveinettet er uakseptabel og krever en snarlig politisk løsning.
• Det bør igangsettes et nasjonalt program for opprustning av fylkesveinettet med tydelige og tilpassede standardkrav.

Kilder:

1.  Opplysningsrådet for veitrafikken: Kvaliteten på det norske veinettet (2016)
2. Innst. 460 S (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018-2029