I 2018 godkjente Stortinget utprøving av selvkjørende kjøretøy på norske veier, og i løpet av de neste årene kan selvkjørende biler og busser bli et vanlig syn på veiene. De mest optimistiske anslagene sier at selvkjørende biler tar helt over innen 2030, mens EUs forskningsråd for transport, ERTRAC, anslår at helt selvkjørende biler først når markedet mellom 2024 og 2030.
Menneskelige feilhandlinger er medvirkende faktor i svært mange av ulykkene, og førerstøttesystemer har allerede begynt å gjøre sin virkning. ABS (blokkeringsfrie bremser), ESP (elektronisk stabilitetsprogram), autobrems, og kjørefeltholder kan nok ta æren for mange av ulykkene som ikke skjedde. Den mest virkningsfulle teknologien, ISA (intelligent fartsassistanse) er vanskeligst å få på plass. Få vil at bilen skal få bestemme farta.
- Bilens datamaskiner opererer lineært, og de når ikke opp til menneskehjernen som kan jobbe «tredimensjonalt.» Datamaskinen kan bare ta enkle beslutninger, og den er ennå ikke god nok til å ta kritiske valg i litt mer komplekse situasjoner, sier Gunnar Deinboll Jenssen, seniorforsker ved SINTEF.
Han får støtte fra Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk som utdyper:
– Å bygge en kunstig intelligens som skal erstatte menneskehjernen er vanskelig. Maskinene leser mønstre, mens vi har høyere kvalitet i informasjonshentingen og kan skille mellom detaljer som har betydning for beslutningene våre. En robot skal etterlikne menneskets evne til å behandle informasjon og til å ta beslutninger i kjøreprosessen ved hjelp av sensorsystemer som kamera, radar, og optiske fjernmålingsteknikker. Den skal gjengi et korrekt bilde av en sliten fylkesvei med mangelfull oppmerking, snøkanter, slaps eller snøfokk. Bilens programvare skal i tillegg kjenne igjen gående, syklister, barnevogner og dyr, og den skal kunne forutsi deres handlinger. Dette stiller store krav til programvaren som må kunne kjenne igjen alt rundt seg på samme måten som hjernen til et menneske gjør.
Trygg Trafikk tror også at infrastrukturen må utvikles slik at den legger til rette for autonom kjøring. Enkelte kartleverandører jobber med løsninger som skal gjøre bilen uavhengig av god veioppmerking, men det vil sannsynligvis fortsatt være behov for kommunikasjon mellom bil, veikant, skilting og andre trafikanter.
– Nye sensorsystemer kan muliggjøre autonom kjøring uten at veien er forberedt for dette. Norge er derfor et interessant land å utvikle systemer i på grunn av vår spesielle topografi, klima og veistandard, sier Johansen.
Føreropplæringen i Norge er ansett for å være et av de viktigste trafikksikkerhetstiltakene vi har, og den norske føreropplæringsmodellen har en høy stjerne internasjonalt. I de nærmeste årene vil det fortsatt være behov for føreropplæring, men den må utvikles i takt med teknologien slik at forholdet mellom menneske og maskin blir så godt som mulig.
Jan Petter Wigum, universitetslektor ved Nord universitet som skal holde foredrag på Trygg Trafikk sin trafikksikkerhetskonferanse i april 2021, og forsker på hva ny teknologi gjør med føreropplæringen. Tema for foredraget på konferansen er Hvordan trafikklærerutdanningen, opplæringen og testingen av nye førere påvirkes av overgangen til ny og mer kompleks og automatisert teknologi?
- Det er mulig vi må omdefinere førerkompetansebegrepet og hvordan denne kompetansen innlæres. Det skjer en voldsom teknologisk utvikling rundt oss og vi må i stor grad tilpasse oss denne utviklingens premisser, sier Wigum.
Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk er enig i at i en overgangsfase må også føreropplæringen tilpasses en ny virkelighet.
– Så lenge bilene er delvis manuelle, må føreren kunne overta på enkelte strekninger og i enkelte situasjoner. Hvis dette er sjeldne hendelser, er det ikke sikkert at føreren har nok kompetanse til å overta kjøringen. Kanskje er oppmerksomheten også redusert fordi man venner seg til å ikke følge med, påpeker Johansen.
Johansen i Trygg Trafikk har tro på at teknologien vil bedre trafikksikkerheten og redusere ulykker som skjer på grunn av menneskelige feilvurderinger. De fleste ulykker skjer nettopp på grunn av slike feilvurderinger. Men hvor raskt utviklingen vil skje, er han usikker på.
– Jeg er teknologioptimist, men jeg er som de fleste usikker på hvor fort det vil gå. Kanskje går vi mann av huse og stiller oss i kø for å kjøpe eller leie en selvkjørende bil slik som mange gjør hver gang det slippes en ny iphone. Kanskje går det sakte fordi mange synes det koster for mye og ikke gir nok fordeler.
Du vil få høre Gunnar Deinboll Jenssen, seniorforsker ved SINTEF, Jan Petter Wigum, universitetslektor ved Nord universitet og seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk på Trafikksikkerhetskonferansen 14. april.
Har du ikke meldt deg på enda, kan du gjøre det via denne påmeldingslenken.